Foreldrene mine er strenge og forstår meg ikke. Hva skal jeg si til dem?

Hei

Det er vondt å høre at du ikke føler deg forstått og at du ikke får lov til å gå på trening eller gå ut med venner. Det er ikke greit at foreldrene dine er så strenge med deg. Barn og ungdom har rett til å ha en fritid og også rett til å bli hørt og forstått når det gjelder hva de ønsker i sitt eget liv. Dette er beskrevet i viktige lover, som barnekonvensjonen og barneloven. 

Du spør hva du kan si til foreldrene dine for at de skal forstå deg bedre. 

Mitt forslag er at du ber om en samtale med dem. Finn et tidspunkt der dere pleier å ha det rolig og greit sammen og det er god tid. Si til foreldrene dine at du vil snakke med dem om noe viktig. 

Så må du forsøke å forklare for dem at du opplever at ingen i familien forstår deg, og at det er veldig sårende. For at de skal forstå kan det være lurt at du kommer med konkrete eksempler på situasjoner der du ikke har følt deg forstått, slik at de skjønner hva du konkret mener. Er det f.eks ting de har sagt eller gjort som har fått deg til å kjenne på dette?

Forsøk å si mest mulig om det du føler uten å si at foreldrene dine er dårlige eller slemme, for da kommer de bare til å kjefte mer tilbake.

I samtalen er det viktig at du klarer å være rolig. Forsøk å fokusere på hva du vil fremfor hva du ikke vil: Kom med eksempler på ting du har lyst til å gjøre (som å gå på trening eller være med venner) og spør hva som skal til for at dette skal gå.

Du kan foreslå at dere starter med en ting (den som er viktigst for deg) først, og at du får lov til å prøve det litt. Er det en spesiell trening du vil gå på f.eks, kan du be treneren fra det stedet snakke med foreldrene dine kanskje? Eller er det spesielle venner du vil være med, kan du be foreldrene til en av dem snakke litt med mamma og pappa? Mange ungdomsforeldre har god nytte av å lage felles regler for barna sine når det gjelder f.eks innetider.

Spør foreldrene dine om det er noe de er ekstra bekymra for. Vis forståelse selv om du kanskje ikke er enig. Du kan spørre om det er noe du kan gjøre for at de skal stole mer på deg eller bli tryggere på at det vil gå bra med deg. 

Spør gjerne også hvordan det var for foreldrene dine da de var unge og kom i konflikt med sine foreldre. Kan de kjenne seg igjen i dette? Gjennom at de husker tilbake på hvordan de hadde det da de var unge, så kan de få mer forståelse for hvordan det er å være deg nå, og dermed lette litt på kravene.

Hvordan tror du de ville reagere om du forsøkte deg på noe slikt? Du kan få flere gode tips til hvordan man tar en vanskelig samtale med foreldre i denne fine oversikten vi har laget på ung. 

Men når det er sagt - du skriver at det er så vanskelig hjemme for deg at du hater livet ditt og det gjør jo at jeg blir bekymra for deg. Jeg lurer på om det du opplever er en form for negativ kontroll. Du kan lese mer i linken over for å se om du kjenner det igjen. Hvis du kjenner deg igjen, så syns jeg du skal be om hjelp av noen andre voksne som har som jobb å hjelpe ungdommer. Røde kors har en egen telefon du kan ringe, den heter røde kors telefonen. De som jobber der vil hjelpe deg om du forteller til dem hvordan ting er hjemme.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Jeg håper du får det bedre hjemme og får lov til å gjøre de tingene du liker, som å trene og være med venner. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten