Har blitt utsatt for et overgrep, men føler ikke for å gråte..
Jente, 17
Hei! For ett år siden ble jeg utsatt for et overgrep. Jeg får nå hjelp til å bearbeide traumet, men jeg føler at jeg lyger selv om jeg ikke gjør det. Fordi jeg synes selvfølgelig det er veldig vanskelig å snakke om, men jeg føler ikke behov for å gråte. Så er også redd for at de jeg snakker med (psykiatrisk sykepleier) tror at det ikke har skjedd elr noe fordi jeg ikke gråter. Jeg vet ikke om det gir mening? Er dette bare meg? Og er det veldig unormalt? Det får meg til å føle at jeg ikke trenger hjelpen jeg får og at tiden heller burde ha blitt brukt på noen andre, men samtidig vet jeg jo at hvis jeg ikke får hjelp kommer jeg til å fortsette å slite.
Svar
Hei
Så fint at du skriver til oss. Det er utrolig vondt å høre at du har blitt utsatt for dette. Du lyver absolutt ikke. Vi er ulike når det gjelder hvordan vi viser følelser og hvor mye vi gråter. Den du snakker med vil tro på deg selv om du ikke gråter.
Det er dessverre ikke uvanlig å kjenne på skamfølelse og andre vonde følelser i etterkant av overgrep. Man kan få følelser om at man ikke har behov for hjelpen man får, at andre trenger den mer, slik du beskriver. Jeg vil si til deg at dette er normale følelser å ha selv om du fortjener og trenger denne hjelpen like mye som andre!
Mitt råd til deg er at du tar opp disse tankene og følelsene med den du snakker med. Det kan føre til en god samtale mellom dere to og den som skal hjelpe deg kan også tilpasse samtalene sine best mulig for deg.
Jeg ønsker deg alt godt.
Vennlig hilsen psykologen, ung.no
Besvart: 2.4.2021
Oppdatert: 2.4.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål