Når jeg blir flau så blir jeg rød og begynner å klø ulike steder på kroppen
Gutt, 14
Hei, når jeg blir flau, blir brystet mitt rød og begynner å klø i bakhode, nakken, litt beina og brystet. er det noe jeg kan gjøre?
Svar
Hei
Jeg kan forstå du synes at det er plagsomt at du lett rødmer og begynner å klø når dette skjer. Det er mange som plages av rødming, spesielt når de er unge. Dette kan ha mange årsaker, men det er ofte sammensatt.
Hormonnivået spiller nok en rolle for mange, vi ser nemlig at rødmingen ofte blir mindre fremtredende når man er ferdig med pubertetsårene. Selvsikkerhet har også ofte en innvirkning, spesielt for unge. Mange opplever å rødme når de er i psykisk stressende situasjoner, for eksempel på skolen, eller i andre sosiale settinger. Man kan lære seg opp til å ha større selvsikkerhet, og mange får mindre plager av dette. Både helsesykepleier, fastlege og psykolog kan være nyttige støttespillere på dette området. Det er nok flere mekanismer som ligger bak rødming som vi ikke har helt oversikt over
Selve rødmingen er en psykisk stressrespons som styres av det autonome nervesystem, og som er en del av en "fight, freeze, flight"-reaksjon. Kroppen går i kampmodus eller reagerer på fare. Og det er lite du kan gjøre med det annet enn å forsøke, over tid, å programmere om reaksjonsmønsteret.
Vi rødmer fordi blodårene i huden (kapillærene) utvider seg og tillater mer blod å flyte under overflaten til huden, slik at den blir rød og føles "het". Vanligvis oppstår rødming på øvre del av brystet, eller nederst på halsen, men rødmen kan også dekke ansiktet. Hos noen kan rødming spre seg ned til kroppen og bena.
Rødming kan karakteriseres som episodiske anfall med rødhet i ansiktet, på ørene og ofte på halsen. Rødfargingen ledsages av en prikkende eller brennende følelse i disse områdene, som kan føre til at man begynner å klø.
Det andre sier som selv har vært plaget med rødming, er at de må lære seg å takle rødmingen i alle situasjoner. Og det de fleste sier som fungerer best, er å la det skje. Du må akseptere at det skjer, og at det er en naturlig del av livet ditt akkurat nå. Så om du klarer å la være å tenke på det, men heller akseptere at dette er en del av deg, så er det ikke sikkert du rødmer så mye heller.
Så delta i det du ønsker, tren deg på å stå i situasjoner du i utgangspunktet synes er ubehagelig og prøv å la være å gi rødmingen så stor plass. Det kan også hjelpe å bagatellisere det som skjer. At det ikke gjør noe om du rødmer, det er noe mange andre også gjør.
Alle opplever vi at vi kan rødme, men bare et fåtall av oss er så plaget med rødming at det gir grunn for å vurdere tiltak. Ofte er det nok bare å ha noen å snakke med om det. For å lære deg og styrke din selvfølelse og selvtillit, kan det være godt å snakke med en voksen du har tillit til. Helsesykepleier på skolen din eller på helsestasjon for ungdom er f.eks. en du kan bruke som samtalepartner.
For de aller fleste er rødmingen noe som vil roe seg ned etter hvert som man vokser til. Det er kanskje ingen god trøst her og nå. Det er også lurt å snakke med personer som kan gi deg støtte. Bruk foreldrene dine eller andre voksne, og prøv å ta til deg de rådene du får.
Jeg legger ved flere gode artikler til deg under, og vil anbefale deg å lese de og følge rådene som gis der.
Jeg håper dette var til hjelp for deg, og jeg ønsker deg alt godt!
Vennlig hilsen helsesykepleier
Besvart: 2.4.2021
Oppdatert: 2.4.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål


