Er en gutt på 15 år som har mistet følelsene mine. Hva er årsaken?

Hei

Så fint at du skriver til oss og spør. Jeg skal prøve å svare deg.

Jeg forstår at du bekymrer deg for at du ikke har følelser. Men det har du - det har vi alle! 

Men noen ganger når vi ikke har det så bra så kan følelsene bli mer flate. Andre ganger kan vi kjenne følelsene våre veldig godt.

Du skriver at du har mistet følelsene dine. Det positive med det er at du vet hva følelser er og at du har opplevd forskjellige følelser tidligere. Man kan kalle det du opplever nå som at du er følelses-nummen, følelses-løs eller følelses-tom. 

Det er ikke en sykdom men en tilstand du er i akkurat nå. Følelsene dine er blitt borte av en grunn. 

Du kjenner deg følelsesløs og at slik du føler nå skiller seg fra tidligere. Det kan være vanlig å kjenne det slik i perioder. Spesielt når vi er under mye press, stress eller er i en vanskelig situasjon så kan kroppen reagere slik.

Noen opplever å ha det slik når de er utbrent og har "møtt veggen".

Det kan også være fysiske forhold som ligger til grunn og også påvirker hvordan du har det. Derfor så det kan være lurt å sjekke ut at alt er OK med vitaminer og lignende ved en blodprøve. Det får du gjort hos fastlegen.

For noen så kan dette også være et tegn på at man er deprimert. Det å være deprimert fører gjerne med seg en rekke symptomer og ett av dem kan være at alt føles "tomt" i følelsene og man ikke klarer å bry seg/engasjere seg i det som skjer rundt på samme måte som før.

Det at man har det på denne måten kan for noen føre til økt frustrasjon fordi man så gjerne ønsker at det skal være annerledes. Og så blir man litt "låst" i de tankene om at ting ikke er som de skal.

Så kan dette bli en vond sirkel der man hele tiden går rundt å kjenner på at man ikke har det som man "burde" og så kommer det påfølgende skuffelse og frustrasjon for dette.

Da blir man gjerne gående rundt å legge merke til det som skjer inni seg ("hvorfor kjenner jeg ingenting") slik at det blir enda vanskeligere å fokusere på det som er utenfor seg. Kanskje kjenner du deg igjen i dette?

Vi kan også koble oss fra følelsene våre som en måte og beskytte oss på.

For å komme i gang med en bedre hverdag så er det flere "basic" ting som du må forsøke å ha på plass:

• Prøv å spise sunne og næringsrike måltider fordelt over dagen
• Drikk mye vann
• Forsøk å være i fysisk aktivitet - bare litt om dagen er veldig mye bedre enn ingenting

Forsøk å ha en god balanse mellom hvile og aktivitet. Det kan være lett å enten bli veldig ivrig på å "distrahere" seg vekk fra egne tanker og følelser, slik at man er opptatt hele tiden. Eller omvendt, der man blir gående rundt i en isolerende tilværelse og ikke klarer å komme seg ut på noe.

I første omgang er det ikke medisiner som er hjelpen for deg.

Du skriver at du har prøvd å snakke med noen men at det ikke hjalp. Jeg blir litt nysgjerrig på hvem du snakket med og vil allikevel anbefale deg å gjøre et nytt forsøk på å prate med noen.

Det er viktig for deg å finne ut av hvorfor det er slik for deg nå. Men det trenger ikke være noe galt med deg.

For mange så er det nok å snakke med noen i familie og vennegjeng om hvordan man har det. Det kan være godt å sette ord på ting og ofte har andre opplevd noe lignende og kan hjelpe å normalisere og å støtte.

Hvis det ikke er nok å prate med familie/venner så syns at du skal ta kontakt med helsesykepleier på skolen, nærmeste helsestasjon for ungdom eller fastlegen.

Her kan du få hjelp til å rydde i hva som skjer med deg. Her vet de og så om hvilke hjelpetilbud som finnes i din kommune og kan henvise deg videre.

Jeg håper du får det bedre og at det var svar på ditt spørsmål.

Ønsker deg lykke til videre!

Jeg har lagt ved noen artikler under svaret, ta gjerne en kikk på de.

Vennlig hilsen helsesykepleier ung.no