Mamma er mye syk, snakker om det hele tiden

Hei!

Du beskriver en vanskelig situasjon hjemme! Når jeg leser dine ord, får jeg inntrykk av at din mamma ikke har det så bra. De sykdommene hun har kan påvirke både humør, energi og tålegrense. Lavt stoffskifte kan faktisk gi symptomer som nedstemthet og håpløshet. Så det virker jo som hun blir preget av sin tilstand. Jeg lurer på om hun kunne trenge en ny tur til legen for å undersøke om hun har den rette oppfølgingen og de rette medisinene.

Men selv om mamma sine sykdommer forklarer hvorfor hun oppfører seg som hun gjør, så betyr jo ikke det at du skal tåle å ha det som du har det nå. For det er for slitsomt for deg. Du er en ung jente på 17 år, du skal få leve livet ditt og holde på med dine egne ting. Du skal slippe å være hovedstøtten eller psykologen til mammaen din.

Så hva gjør du?

En viktig ting for deg fremover vil bli å skille mellom hva som er mamma sitt ansvar og hva som er ditt ansvar. Du kan minne deg selv på at det ikke er ditt ansvar å regulere mammas følelser, og at du fint kan bry deg om henne og gjøre fine ting for henne (f.eks hjelpe med å rydde eller gå med hunden) uten å føle at du må gi omsorg til henne og ta ansvar for at hun får det bedre. Les også i denne teksten om hva det er vanlig å ta ansvar for i en familie, og hva man kan si og gjøre ovenfor foreldre dersom man opplever å få for mye ansvar. Jeg tror du vil finne noen gode tips her.

Videre, kan du gjerne fortelle mamma rett ut at du synes det er slitsomt å være rundt henne når det blir så mye sykdomsprat. Kan du f.eks si noe slikt neste gang mamma begynner å snakke om sykdom: “mamma, jeg merker at jeg blir så sliten av å snakke mye om sykdom, kan vi snakke om noe annet nå?” eller: “Jeg er glad i deg, men jeg vil ikke være den du forteller alt dette til.” (særlig med tanke på at hun snakker nedsettende om pappa foran deg).

Jeg håper at mamma har venner eller andre voksne, eventuelt legen sin, som hun kan snakke med om sin tilstand, istedenfor å snakke så mye med deg. Si at du synes det er bedre om hun snakker med andre. Det er ikke å være frekk, det er å ta vare på seg selv og sette en grense. Jeg tror mamma trenger en slik klar beskjed, det kan tenkes at hun ikke merker helt selv hvordan hun holder på. "Vekk" henne litt opp, så kanskje hun klarer å endre noe.

Jeg håper i tillegg at du har andre voksne rundt deg som du kan være mer sammen med i tiden fremover. Kan du dra litt ekstra på besøk til andre? F.eks besteforeldre, pappa, tanter/onkler eller venner med hyggelige foreldre? Du har lov å ivareta deg selv og søke litt ut, så du skjermer deg fra all sykdomspraten. Snakk gjerne også med de andre voksne rundt deg om det du merker med mamma. Kanskje en av de kan snakke med henne for deg? Noen ganger hører foreldre lettere etter og forstår alvoret dersom andre voksne sier ifra. Hvis ting blir for ille må de andre voksne rundt deg hjelpe. Voksne som får vite at barn/ungdom lever i vanskelige familiesituasjoner er pliktig å hjelpe.

Til slutt vil jeg si til deg, at dersom du blir irritert på mamma eller sliten av å være rundt henne, så betyr ikke at du er egoistisk. Det betyr at du er et ungdom som står i en krevende situasjon. Minn deg selv på det i de vanskeligste situasjonene.

Jeg legger ved noen artikler under her som har tips til hvor du kan ta kontakt om situasjonen hjemme blir verre, eller det blir vanskelig å få hjelp av de voksne du har i nettverket ditt. Ikke nøl med å si ifra, det er viktig at du ikke står alene i dette.

Håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no