Hvem andre enn foreldre kan jeg få hjelp fra når jeg har det vanskelig?

Jente, 14

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg skriver til dere, men jeg tror jeg trenger hjelp. I de siste månedene har jeg slitt ekstra med sorg, selvskading, stress, utmattelse og panikk. Det jeg har slitt mest med og som har påvirket meg mest er nok selvskading, jeg har drevet med det i 2 år av og på, men nå er det verre enn noen gang. Jeg føler jeg blir stressa, sur og lei av hver lille ting som går galt. Jeg er lei av det. Jeg vil ikke være lei hele tiden, det er slitsomt. Så jeg tror jeg vil ha noen å snakke med eller noen form for hjelp, jeg har ikke tenkt så mye på det før, men det er for mye nå. Om jeg trenger hjelp så vil jeg ikke snakke med foreldrene mine det er altfor skummelt og personlig å snakke om. Så hvem andre kan jeg be om å få hjelp av? Fordi jeg tror jeg trenger det. Særlig når dey er så ille at jeg føler det går utover hverdag og skole.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det høres ut som du går gjennom en vanskelig periode nå og jeg synes du er sterk som deler disse tankene med oss. Det du forteller om med sorg, selvskading, stress, utmattelse og panikk er noe mange unge vil kjennes seg igjen i. Da skal du vite at du ikke trenger å ha det sånn lenger og at det finnes mye hjelp å få!

Når man har vonde tanker er det viktig at man prater med noen om det og ikke holder deg for seg selv. Vonde tanker som "ikke slipper ut" har en tendens til å vokse seg større med tiden. Derfor er det godt å høre at du selv har tenkt at du ønsker oppsøke hjelp, da første steg mot å bli bedre er å dele sine tanker og følelser med noen.

Det er i orden hvis du ikke vil starte med å fortelle foreldrene dine, så lenge du prater med noen voksne du kan stole på. Jeg anbefaler for eksempel en kontaktlærer, helsesykepleier på skoleneller Helsestasjonen for ungdom. Alle disse har erfaring i å snakke med ungdom som har det vanskelig, for eksempel om depresjon og selvskading, og du kan stole på at det du forteller blir tatt på alvor. Dersom det er behov for det kan de henvise deg videre til en lege eller psykolog.

Et tips hvis du synes det er vanskelig å snakke om din mentale helse er å skrive det ned. Du kan gjerne også vise frem det du har skrevet til oss i ung.no.

Senere er det fint om du også involverer dine foreldre, for jeg er sikker på at de vil sette pris på å vite hvordan du har det og de kan gi deg god støtte og råd. Hvis du synes det er vanskelig å snakke om det selv og er redd for reaksjonen deres, kan du for eksempel be om at helsesykepleier (eller andre voksne) tar en prat med dem først med eller uten deg til stede. Her kan du lese mer om hvordan man kan snakke med sine foreldre om vanskelige ting.

Trenger du noen å snakke med nå? Da har Mental helse en døgnåpen Hjelpetelefon på nummer 116 123, hvor du kan være anonym.

Si til deg selv at denne følelsen ikke vil vare for alltid og at du med hjelp skal jobbe deg gjennom det. Jeg håper noe av dette var til nytte og ønsker deg det beste fremover!

Vennlig hilsen legen, ung.no

Besvart: 7.11.2022