Jeg har depresjon og vil ikke snakke med noen. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Det høres ut som du går gjennom en vanskelig perioden nå og jeg synes du er sterk som deler disse tankene med oss. Mange unge vil kjenne seg igjen i det du skriver om å ikke ha det bra og ikke vite hva man skal gjøre, men du skal vite at dette ikke vil vare for alltid og at det finnes god hjelp å få!

Jeg forstår godt at du har tvil om å snakke med noen, og ofte er det slik når vi har vondt at vår første refleks er å holde det for oss selv. Selv om dette kan kjennes mindre ubehagelig der og da enn å prate om plagene sine, er det ikke bra på sikt og kan forsterke plagene man har. Derfor anbefaler vi alltid å prate med noen når man har det tungt, for da får man det «ut av hodet» og kan begynne prosessen mot å få det bedre. Gir det kanskje mening, når du tenker deg om?

Det er i orden hvis du ikke vil starte med å fortelle foreldrene dine, så lenge du prater med noen voksne du kan stole på. Jeg anbefaler for eksempel en kontaktlærer, helsesykepleier på skolen eller Helsestasjonen for ungdom. Alle disse har erfaring i å snakke med ungdom som har det vanskelig, for eksempel om depresjon og selvskading, og du kan stole på at det du forteller blir tatt på alvor. Dersom det er behov for det kan de henvise deg videre til en lege eller psykolog.

Et tips hvis du synes det er vanskelig å snakke om din mentale helse er å skrive det ned. Du kan gjerne også vise frem det du har skrevet til oss i ung.no.

Senere er det fint om du også involverer dine foreldre, for jeg er sikker på at de vil sette pris på å vite hvordan du har det og de kan gi deg god støtte og råd. Hvis du synes det er vanskelig å snakke om det selv og er redd for reaksjonen deres, kan du for eksempel be om at helsesykepleier (eller andre voksne) tar en prat med dem først med eller uten deg til stede. Her kan du lese mer om hvordan man kan snakke med sine foreldre om vanskelige ting.

Trenger du noen å snakke med nå? Da har Mental helse en døgnåpen Hjelpetelefon på nummer 116 123, hvor du kan være anonym.

Det kan også være nyttig å ha en slags struktur i hverdagen når man har det tung. Gode rutiner kan gå ut på å spise næringsrike og regelmessige måltider, gå en tur i frisk luft, skrive dagbok, lytte på musikk eller gjøre andre ting som pleier å gi glede. Både alene og gjerne med familie og venner. Ved å gjøre slike aktiviteter selv om det er tungt i starten, kan gjøre det lettere for kroppen å bli «påminnet» ting som gir glede. Dette er tiltak som skal komme i tillegg til, og ikke erstatte, det at man må prate med noen om de vanskelig tankene.

Si til deg selv at denne følelsen ikke vil vare for alltid og at du kan jobbe deg gjennom det! Jeg håper noe av dette var til nytte og ønsker deg det beste fremover!

Vennlig hilsen legen, ung.no