Jeg føler at jeg ikke kan fortelle ting til foreldrene, hva bør jeg gjøre?

Hei!

Utfordringen du beskriver deler du med mange ungdommer på din alder. Det er helt vanlig å kjenne at det er vanskelig å fortelle ting til foreldre, og jo mer inn i tenårene man kommer, jo vanskeligere kan det kjennes.

Når jeg leser dine ord, så høres det ikke nødvedigvis ut som at du ikke vil fortelle ting til foreldrene dine, det høres mer ut som du er redd for reaksjonen deres? Og kanskje spesielt mamma sin? Jeg vet ikke hvilken reaksjon du frykter, men det jeg vet er at når en forelder for eksempel blir veldig bekymret av det barnet forteller, kan det føles som at du må passe på forelderen din i stedet for at forelderen passer på deg og det kan være slitsomt. Jeg vet ikke om du kan kjenne det sånn?

Så hva gjør du?

Mitt tips er at du forsøker å snakke med foreldrene dine på en tid der ting er rolig hjemme og dere gjør noe hyggelig sammen. F.eks etter at dere har sett på TV, når dere kjører bil eller etter en felles middag.

Så kan du si at du gjerne vil fortelle mer enn du gjør nå men at du er litt redd for hvordan de skal reagere. Klarer du å være ennå litt mer spesifikk så er det bra. F.eks kan du utdype om du er redd for at de skal bli sinte, bekymra eller bare spørre mer og mer? Forsøk å sett ord på det.

Du kan også si noe sånt som: "nå har jeg lyst til å fortelle noe og dere trenger ikke svare så mye tilbake eller komme med løsninger. Jeg vil bare at dere skal høre på meg". Da blir det lettere for foreldrene dine å forstå hva du trenger og da vil de trolig også klare å møte deg på det. Hva tror du, kan du gi det en sjanse?

Og husk, du trenger ikke fortelle alt til foreldrene dine. Begynn med små ting som ikke er så farlig, og se hvordan det går. Noen ganger må foreldre også “øve” på å reagere roligere. Du kan veksle mellom å fortelle fine hverdagsting som har skjedd deg, og så litt mer vanskelige ting.

Til slutt så vil jeg si, at det er også helt lov å trenge litt privatliv. Når man er 13 år er det normalt å ikke ville dele alt med foreldrene sine og. Kanskje kan du heller dele mer med andre? Som f,eks venner, andre familiemedlemmer eller en OK lærer/trener.

Samtidig er det viktig at du ikke sitter alene med ting som er tunge eller alvorlige. Jeg legger ved en tekst her, som har mange gode tips til hvordan man kan snakke med foreldre om vanskelige tema. Leser du den så får du vite ennå mer.

Jeg synes det er veldig fint at du vil gjøre noe med situasjonen, det viser at du jobber for et godt forhold til foreldrene dine. Jeg håper de også forstår det. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no