Mye krangling hjemme, så jeg kan ikke være hjemme

Hei

Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at det er vanskelig å være deg om dagen. Du forteller om krangling hjemme og at du ikke har venner. Da høres det ut som det er få steder der du kan få støtte og oppmuntring. Det er ikke rart om du får det vondt da og ikke vet hva du skal gjøre. Alle trenger støtte, alle trenger å føle at de hører til et sted.  

Nå skriver du ikke noe om hvem det er som krangler. Er det bare foreldrene dine som krangler seg i mellom, og du er vitne til det, eller krangler de med deg? Uansett vil jeg tro at det blir vanskelig for deg å snakke med foreldrene dine om hvordan du har det, når stemningen hjemme er så dårlig.

Men det er jo egentlig viktig at foreldrene dine vet hva du tenker på. Hvis de visste at du hadde det vanskelig, kan det hende de hadde oppført seg litt annerledes mot deg da? Det er jo lett å bli sur og sint mot foreldre når det man egentlig føler inni seg er at man er sliten av kranglingen og kanskje også ensom. Men det inni deg ser ikke foreldrene dine. Så de tror kanskje at du bare er sur, eller at du trekker deg tilbake. Og så reagerer de på bare det, men så er det egentlig noe annet. Da er det lurt å forsøke å si litt mer til dem, om det som er inni deg. 

Snakk gjerne en gang det ikke er krangling hjemme, og det er rolig og god tid (for ingen krangler jo hele tiden). Start med den forelderen du føler det er størst sjanse for at vil forstå. Du trenger ikke kjefte eller klage på det de gjør men du kan si noe om det du føler - spesielt med tanke på det at kranglingen sliter deg ut men at du føler at du ikke har noen steder å gå og ingen venner. Dette er det viktig at de vet. 

Forsøk også å si noe om hvordan du skulle ønske dere kunne snakke sammen istedenfor at dere krangla. For når du ikke liker å krangle så betyr jo det samtidig at du liker noe annet. Jo mer man kan si om det man vil fremfor det man ikke vil, jo lettere er det å gjøre noe med problemet. 

Jeg håper du får til en prat med foreldrene dine. Det er viktig at du får støtte og omsorg fra dem og at de klarer å hjelpe deg dersom det trengs. Det er dine foreldre sitt ansvar at kranglingen hjemme roer seg, uansett hvem som krangler med hvem. Det er de som er voksne.

Du bør også tenke over om det også kunne være fint å snakke med noen andre om hvordan du har det, spesielt i forhold til det med venner. Hva med å ta en tur til helsesykepleier på skolen din? Helsesykepleier kan masse om følelser, sosiale ting og familieproblemer. Helsesykepleier er opptatt av deg og hvordan du har det og kan hjelpe deg å finne løsninger på de problemene du står midt i nå. 

Du kan også tenke etter om det er andre voksne du kan dra til, eller snakke med, om ting blir for vanskelig for deg. Har du besteforeldre, tante/onkel som du kan ringe til og snakke med? Har du f.eks en trener om du går på en aktivitet? Eller en bra lærer som kjenner deg? Det viktigste er at du forsøker å si ifra til en annen voksen om ting ikke blir bedre. 

Sjekk også denne artikkelen om det å være alene for å få litt flere innspill. Og under svaret mitt har jeg lagt ved noen artikler jeg tror du vil ha nytte av å lese.

Jeg håper svaret mitt var til nytte, og jeg håper det vil hjelpe å prate med noen om hvordan du har det. Alt godt til deg<3

Vennlig hilsen familieterapeuten