Krangler mye med foreldre, vil ikke bo hjemme mer. Hva gjør jeg?

Hei!

Jeg blir bekymra for deg når jeg leser det du skriver. Du blir snakket stygt til og opplever masse krangling og kritikk hele tiden, det er forståelig at du ikke vil bo mer hjemme da. Samtidig er det vanskelig når du ikke opplever å kunne snakke med noen om det. Jeg vil tro du føler deg veldig alene?

Jeg vil aller først si til deg, at slik du beskriver situasjonen hjemme, er det ikke du som er problemet. Det du forteller at foreldrene dine sier og gjør når dere krangler er over grensen for hva vi mener er grei oppførsel av voksne. Du forteller at de f.eks sier "dra til helvete" eller "jævla drittunge". Det er ikke OK å snakke sånn til barna sine. Og i tillegg forteller du at du gruer deg til å komme hjem etter å ha vært ute. Hvis du er redd for foreldrene dine er det noe som er galt. Det er viktig og fint at du reagerer på dette.

Så, hva gjør du med situasjonen slik den er nå? Hvis du føler deg trygg på det så vil jeg anbefale deg å forsøke å snakke med foreldrene dine om det du føler, en gang det er rolig, dere er venner og det ikke er krangel fra før. I "fredstid". Det er viktig at de vet hvordan du har det, så ikke de tror at måten de gjør det på nå funker bra. Noen foreldre tror jo at kjeft og krenking må til for å oppdra barn, kanskje er de oppdratt sånn selv og. Men dette er feil, og jeg tenker at foreldrene dine trenger å få beskjed.

Du kan starte med å si at det du ønsker er at dere skal ha en bedre relasjon og at det er viktig for deg. Videre bør du fortelle dem at du faktisk blir såra av å høre ordene deres (kom med konkrete eksempler på ting de har sagt) og at du noen ganger kan lure på om de hater deg. Du kan også si at du kan grue deg til å dra hjem, og du kan si at ting er vanskeligere enn de kanskje skjønner.

Hvis de ikke tar deg på alvor eller f.eks sier at du overdriver, eller kjefter mer, så må du snakke med noen andre voksne om saken. Det er fint at du går til BUP. Den du snakker med der er jeg ganske sikker på at vil ta deg på alvor, selv om jeg skjønner at du er usikker! Men gi det et forsøk. Før du sier noe, fortell om nettopp den bekymringen du har, da skjønner den du snakker med at det er viktig å lytte til deg og ta deg på alvor! Du kan be om at dere venter med å snakke med foreldrene dine om noe av det du forteller, til du er klar og føler du har kontroll. Folk som jobber på BUP skal ta barn/unge på alvor, det er jobben deres! Jeg håper du kan huske på det.

Hvis du ikke klarer å snakke med den du har kontakt med på BUP så vil jeg anbefale deg å kontakte barnevernet anonymt for en prat. Du kan ringe helt på egenhånd. Den du snakker med i barnevernet kan hjelpe deg å finne ut hvordan du kan ta saken videre slik at det blir bedre for deg hjemme. Barnevernet kan også gi veiledning til foreldrene dine hvis du etter hvert godtar at noen snakker med dem og hjelper dere litt som familie med å få ned kranglingen og kritikken.

Jeg håper dette ga deg noen tips og innspill. Jeg har lagt ved noen artikler som handler om det å leve med strenge og sinte foreldre. De bør du lese, da får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no