Sliter og klarer ikke å be om hjelp

Jente, 14

Hei, jeg sliter med selvmordstanker og andre ting. Jeg har snakket litt om det med en venn og han er bekymret og mener at jeg burde få psykolog. Det tok en stund for meg å akseptere at jeg trenger hjelp og hadde tenkt til å snakke med mamma. Jeg spiser heller ikke nok, men hadde spist lunsj hele uka. (Pleier som regel å bare spise middag siden jeg må, av og til noe smått i tillegg). Jeg hadde også gjort noen fremskritt i den mentale helsen min, men en av vennene mine sa noe som fikk med til å føle meg invalid og at jeg kanskje ikke trenger hjelp allikavel. Jeg vet ikke om det var meningen, men uansett så sa hun at jeg ikke kunne ha det vondt bare fordi jeg bor i Norge og i følge henne har et bra liv. Hun mente det kanskje ikke vondt, men jeg tenker mye på det og det det er bare 4dager siden. Jeg er egentlig sur på henne, men hun vet det ikke. Vi er også i samme vennegjeng og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Klarer ikke å spørre om hjelp.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så fint at du skriver til oss og forteller hvordan du har det. Det er synd å høre at du har det vanskelig.

Jeg er enig med vennen din, jeg tenker også du bør snakke med noen. Selvmordstanker er et tegn på at man ikke har det bra. Ofte handler ikke disse tankene om et ønske om å dø i seg selv, men heller at man ikke ønsker å ha det vondt lenger.

Du skriver videre at du ikke spiser nok. Vi vet at det å spise regelmessig og tilstrekkelig er sunt for helsa vår og psyken vår. Når vi har spist for lite kan vi kjenne oss ekstra triste og få lavere konsentrasjon.

Du er i din fulle rett til å ha det vanskelig uavhengig av hvor du bor!

Kanskje kan du vise dette til helsesykepleier eller foreldrene dine? Gjerne begge deler! Kanskje er det lettere for deg å skrive ned tanker og følelser enn å snakke ansikt til ansikt? Helsesykepleier kan også snakke med foreldrene dine.

Jeg ønsker deg lykke til og håper du får det bedre snart!

Vennlig hilsen psykologen, ung.no

Besvart: 27.5.2021

Oppdatert: 27.5.2021