Vennen min har sosial angst, men vil ikke høre på mine problemer.

Hei

Så fint at du skriver inn her til oss om et viktig tema, nemlig det å være venner. I et vennskap må man gi og ta, finne en god balanse som gjøre at man føler seg lyttet til og forstått, men også at man blir lyttet til og forstått tilbake.

Det å stille opp for vennen sin er viktig, men det er også viktig å sette grenser for hvor mye ansvar man kan ta. Jeg tenker ikke at det er riktig at du tar ansvar for skolearbeidet til vennen din, dette er utfordringer hun vil møte hele livet og noe hun må jobbe med og få hjelp til å klare. Det er ikke du, men voksne som skal hjelpe med. 

Det er veldig lett å forstå at du blir sliten av å stille opp for henne, samtidig som du ikke blir forstått av henne, men kalt selfish.

Jeg vil råde deg til å snakke med venninnen din om dette. Det er viktig at du ikke angriper henne, da vil hun lett komme i forsvar og det vil ende i krangel. Det som kan være en lur måte er å fortelle henne hvordan du opplever det, for eksempel kan du si at du er veldig glad i henne og setter pris på henne som venn, men at du ser at hun sliter med mange ting som du synes er vanskelig å hjelpe henne med. Foreslå at hun går og snakker med noen om dette, feks foreldre, lærer eller helsesykepleier. Du kan også si til henne at siden du ser at hun har det så vanskelig, så er du usikker på om det er ok å snakke om det du går og bekymrer deg for, og at du blir lei deg når du blir kalt selfish.

Da har du beskrevet hvordan du opplever det og ikke anklaget henne for å være kjip, det kan være utgangspunktet for en fin samtale videre.

Du kan jo gjerne foreslå å være med henne til helsesykepleier om hun synes det er skummelt.

Les gjerne disse artiklene også om vennskap.

Vennskap, både verdifullt og sårbart (ung.no)

Slik er du en god venn (ung.no)

Håper du fikk noen råd med på veien, og håper det går bedre for dere begge etterhvert.

Vennlig hilsen helsesykepleieren