Har hatt det vanskelig med stefar i alle år. Bør jeg oppsøke psykolog?
Jente, 19
Hei. Jeg flyttet hjemmefra for cirka 1 år siden. Før bodde jeg sammen med stefaren min, mamma og mine to småsøsken. Stefaren min kom inn i livet mitt da jeg var 5 år, og jeg kan ikke huske å noen gang ha hatt det bra i hans nærvær. Jeg har så mye sinne ovenfor han, og er mye lei meg når jeg tenker over hvordan har behandlet meg gjennom alle disse årene. Vi har kranglet helt sykt mye, og jeg ble aldri hørt. Det endte opp med at de siste 3 årene jeg bodde hjemme, snakket jeg ikke til noen med mindre jeg måtte, og var kun på rommet mitt. Ble det noen diskusjon orket jeg ikke å forsvare meg lenger, jeg ble bare helt stum og nikket med. Jeg har alltid fått hørt at det er noe galt med meg, at jeg alltid sier de feile ordene, og at ingen kommer til å like meg. Dette har ført til at jeg sliter helt ekstremt med tankegangen min. Jeg er livredd for hva folk skal tenke om meg og tør ikke møte nye folk. Jeg lar folk såre og kjøre over meg. Bør jeg oppsøke psykolog/hjelp? Jeg har det ikke noe bra
Svar
Hei
Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at det er vanskelig å være deg nå. Du forteller om mange vonde erfaringer hjemmefra.
Oppveksten vår og "bagasjen" vår preger oss gjennom hele livet. Sånn er det for alle mennesker, man kommer ikke utenom det, enten man har hatt det bra eller dårlig, eller litt av begge.
Når man har hatt vonde erfaringer da man var yngre (slik du forteller om her) så er det ganske normalt å få det vondt inni seg senere i livet når man får det hele litt på avstand og skal skape sin egen vei. Det er akkurat som at det vonde sitter fast i kroppen selv om konteksten har endret seg og man har flyttet til et tryggere sted. For eksempel ved at man fortsetter å tenke dårlige ting om seg selv, har vanskeligheter med å styre følelsene sine eller vanskeligheter med å knytte seg til andre mennesker.
Du kan tenke på det som at stefaren din har hatt en hammer som han har slått på deg med, gjennom mange år. Nå som du har flyttet vekk fra han så har du tatt med deg denne hammeren og fortsetter å slå ubevisst på deg selv.
Det du skriver at du har opplevd hjemme, er ganske alvorlig. Du har blitt fortalt at det er noe galt med deg. Du har ikke kunnet bevege deg fritt og avslappet rundt i ditt eget hjem. Du har ikke blitt hørt, og det har gjort deg mer og mer innesluttet. Jeg tenker at da har du ikke kjent på trygghet der du har trengt å kjenne det aller mest, nemlig hos familien din.
Så når du nå har det vondt er det en slags normal reaksjon på en utrygg situasjon. Men det er ikke din skyld at du har det sånn som du har det nå. De voksne i familien din burde passet bedre på deg og gitt deg mer støtte. Jeg vil si til deg at du trenger ikke tenke på de tankene/følelsene du nå har om deg selv som sannheter. De sitter bare fast i deg fordi det er dette du har levd i så lenge. Men det finnes håp, og muligheter for å klare å endre det til noe bedre og la det bety litt mindre for deg. Men da må du få litt hjelp tror jeg.
For å rydde opp i slike vonde erfaringer som du har, og forsøke å komme videre fra det, så er det absolutt lurt å oppsøke hjelp. For å komme til en psykolog må du enten gå via fastlegen din eller du kan gå via den psykiske helsetjenesten i kommunen du bor i.
Det oppfordrer jeg deg til å gjøre, og jeg tror du vil lære mye av det om deg selv og situasjonen din. Og jeg tror du vil få det bedre! Det fortjener du.
Jeg håper dette ga svarene du trengte. Under her har jeg lagt ved noen artikler om hvordan du kan ta vare på deg selv fremover, og noen artikler med tips til flere steder å søke hjelp. Les dem også. Alt godt til deg<3
Vennlig hilsen familieterapeuten
Besvart: 11.6.2021
Oppdatert: 11.6.2021
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål

