Trenger jeg å være redd for å være dødelig/alvorlig syk?

Hei kjære deg.

Nei, du trenger ikke være redd for være alvorlig eller dødelig syk.

Kroppen vår er slik at den gir beskjed dersom den er syk. Så vi trenger ikke gå og passe på, eller sjekke, at vi ikke er syke. Hvis man er alvorlig syk, så vil man merke det.

Så er det uansett ekstremt sjeldent at en så ung person som deg er alvorlig eller dødelig syk. Så i din aldersgruppe trenger man heller ikke bekymre seg for dette! Sannsynligheten for at man skal bli alvorlig syk, er (statistisk sett) svært, svært liten.

Nå vet jeg ikke noe om bakgrunnen for at du spør om dette. Har det skjedd noe spesielt? Er dette noe du tenker ofte på, og hva det vært sånn lenge?

Uansett - det som er lurt, er at du snakker med noen, og forteller hvordan du har det. Det hjelper som regel å få pratet om det, og få hjelp. Da kan du gå til lege eller helsesykepleier. De er vant til å snakke om slike tanker om alvorlig sykdom og død. Da kan man få mer informasjon som kan roe ned (få tall osv på at dette ikke er farlig/vanlig), og man kan få råd til hvordan roe ned slike tanker.

Så det aller viktigste er at du snakker med lege eller helsesykepleier om det. Helst også fortelle noen rundt deg som du stoler på, hvordan du har det. Det hjelper ofte.

Så fins det noen spørsmål man kan stille seg selv når vanskelige tanker kommer. Da kan man stille seg selv noen "kontroll-spørsmål", for å roe seg ned. F eks:

• MÅ det jeg kjenner på (hvis du kjenner på et symptom/plage) skyldes noe alvorlig? Fins det andre muligheter også? Hvilke kan det være?
• Har jeg bevis for at jeg kommer til å bli alvorlig eller dødelig syk? Hvilken handfaste bevis har jeg? Hvilke ting taler imot at jeg blir syk?
• Hva er den statistiske sannsynligheten for at jeg blir alvorlig syk? Hvor mange 19-åringer får alvorlig kreft, f eks, eller får hjerteinfarkt?

Dette er spørsmål som det ofte anbefales å stille seg når man kjenner man begynner å bekymre seg. De skal vise at selv om man kan føle at man er bekymret, så bør man sjekke tankene og følelsene sine. For ikke alt vi føler eller tenker, viser seg å stemme. Tankene og følelsene kan lure oss, for de er ikke fakta.

Så angående det å gi negative følelser makt, så kan en prøve å si til seg selv at: tankene kan komme, de kan få være der litt, til og med, men det betyr ikke at de stemmer! At jeg får negative tanker, betyr ikke at det er sant. Jeg kan sjekke tankene mine opp mot fakta, og se om tankene mine "stemmer".

Ellers kan man også prøve å avlede seg selv, med fin musikk, prate med noen, gjøre en kjekk aktivitet, høre musikk man liker eller gjøre noe man er glad i. Prøve å få tankene over på noe annet, hvis andre ting ikke funker. Man kan nemlig "avbryte" tankene sine. Kanskje tenke på dem som en irriterende, veldig pratsom og negativ person. Personen kan være der, og kan fortsatt prate, men man kan gå til et annet rom, så man ikke hører den negative praten.

Dette er litt "tenke-eksperiment" og i overført betydning, selvsagt. Det skal vise at en tanke kan være der - for man får den ikke alltid bort. Men man kan velge hvor mye oppmerksomhet man vil gi den tanken. Det er jo mye og mange andre personer som vi i virkeligheten "switcher" vekk fra og ikke gir oppmerksomhet. Det kan man prøve å gjøre med tankene sine også.

Så er det ikke alltid så lett, og det kan også kreve øvelse. Også derfor er det lurt å snakke med lege eller helsesykepleier. De kan hjelpe videre og gi konkrete råd til deg.

Alt godt! Vennlig hilsen lege, ung.no