Av en eller annen grunn kjenner jeg meg ensom, og jeg skjønner det ikke

Hei,

Det er mange ulike grunner til at vi kan kjenne oss ensomme, selv når vi har andre å være sammen med og finne på ting.

Akkurat hvorfor du kjenner deg ensom er ikke helt lett å svare på uten å være deg, det er nok du som sitter på svaret på dette på et eller annet vis.

Det du kan gjøre da er å bli litt nysgjerrig på deg selv, og forsøke undersøke litt hva det er som kjennes ut som det mangler.

Måten du kan gjøre det på er å snakke med noen av de du kjenner og stoler på rundt deg, om det. For eksempel foreldrene dine, noen andre voksne du stoler på, eller vennene dine.

Hvis det kjennes for vanskelig ut, så kan du eventuelt skrive litt for deg selv. Det er litt som å snakke med seg selv.

Grunnen til at det hjelper å skrive og snakke, er at du da må formulere hva du tenker og føler. Da kan det bli klarere for deg hva det er som ligger bak denne ensomheten og hva som mangler.

Vi kan for eksempel kjenne oss ensomme hvis vi ikke har dype vennskap med andre, eller vi ikke kjenner vi ordentlig får delt hvem vi er.

Om det er ting du føler som du ikke kan snakke med noen om, eller det er sider ved deg selv du ikke tør dele med andre, så kan det gjøre deg ensom.

Kanskje det ligger noe der? Eller kanskje det handler om at tanken på kjæreste har begynt å vokse fram, som du sier. Kanskje er det noe helt annet.

Jeg håper dette ga deg litt ideer til hva du kan gjøre videre, og hva dette kan handle om. Jeg ønsker deg lykke til med å finne mer ut av det!

Vennlig hilsen psykolog

ung.no