Jeg har nettopp begynt på ny skole, lurer på om jeg kjenner på angst

Jente, 15

Hei, jeg har nettop begynt på ny skole. Jeg er har alltid tenkt at jeg er en veldig sosial person, men nå for en eller annen grunn klarer jeg ikke å snakke med folk uten å begynne å stresse. Jeg tror at jeg har angst. Og har hatt det ganske dårlig i det siste, jeg prøvde å snakke med moren min om dette men hun skjønner ikke hva jeg er så redd av. Er det noe man kan gjøre for å bli kvitt av angst, uten medisiner eller terapi?

Hei.

Det er vondt å kjenne at det som pleide å være enkelt og greit, plutselig er litt vanskeligere. Når det i tillegg er noe som gjelder det sosiale, så kan det fort kjennes ekstra ensomt og vanskelig ut.

For det første vil jeg si at det å kjenne på noe stress og engestelse i en helt ny situasjon på ny skole er helt normalt. Angst er noe som både er en normalreaksjon for oss mennesker, og en diagnose.

Altså er det ikke nødvendigvis sånn at du har et stort og unormalt problem, bare fordi du kjenner på det du beskriver her.

Samtidig er det ikke meningen du skal gå alene og ha det kjipt. Vi mennesker er flokkdyr, og vi liker oss dårlig om det sosiale blir veldig vanskelig eller tomt. Du fortjener trøst, støtte og hjelp med store og små ting.

Jeg synes det er bra at du har forsøkt å snakke med moren din om dette, og tenker at det er lurt å forsøke snakke med henne igjen.

Det er ikke alltid andre skjønner oss, i alle fall ikke med en gang. Om du vil kan du også prøve snakke med noen andre, for eksempel helsesykepleier på skolen, eller noen på helsestasjon for ungdom.

Det er ikke bare fordi du kan trenge hjelp med dette, men også fordi det å snakke med noen kan gjøre det tydeligere for deg nettopp hva det er som skjer her.

Det er naturlig å kjenne på endringer og ha ulike reaksjoner i løpet av barndommen og ungdomstiden, og spesielt nå når du har begynt på ny skole og det er mer press på deg på ulike måter.

Hvis du ikke får til å snakke med noen, eller du ikke opplever du får noe ut av det, så kan det å skrive ned hva du tenker og føler kanskje hjelpe.

Det å formulere noe skriftlig kan fungere litt som å snakke, det blir som å ha en samtale med deg selv. Da kan du lettere få sortert hva du tenker og føler, så du kanskje forstår det bedre selv.

Det er en måte du kan starte jobbe med deg selv, for å finne ut av om det er engstelse du kjenner på, eller noe annet.

I tillegg kan det være en start for å få til å også snakke med andre, for eksempel moren din, om nettopp hva du faktisk er redd for.

Angst er en ubehagelig opplevelse av at noe er farlig, selv når det ikke nødvendigvis er det. Det trenger ikke være så rasjonelt, altså er det ikke sikkert det gir logisk mening. Likevel kjenner du deg redd.

Du kan også øve deg på å stå i at skole og det sosiale er litt ubehagelig nå i starten. Husk at det også er helt normalt å kjenne på, og at det sikkert kan være sånn at flere rundt deg kjenner på akkurat det samme.

Du er i en ny situasjon, kanskje med mye nye folk, og dette skjer samtidig med at du er i en alder hvor fryktelig mange endringer foregår inni kroppen din, med hormoner og følelser og så videre.

Dette er noe faktisk de fleste rundt deg kjenner på og kjenner seg igjen i.

Forsøk å være snill og tålmodig med deg selv, og minn deg selv på at følelser og tanker ikke er farlige, ikke sier sannheten nødvendigvis, og at de går over.

Jeg legger ved noen artikler og lenker til deg, og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 23.8.2026