Pappaen min døde nylig, det var veldig traumatisk og uventet

Hei,

For det første er det veldig leit å høre at faren din døde så nylig og så brått. Det er klart at det er vondt og vanskelig.

Når noen nær oss dør kan det alltid være vanskelig og vondt, spesielt noen så nær og når det i tillegg er plutselig. Det er en krise. Da er det helt vanlig å kjenne på hva enn du kjenner på, og at du ikke vet hva du skal gjøre.

På en måte tror jeg det viktigste først og fremst er å ta inn og akseptere at dette rett og slett er veldig smertefullt, kaotisk, og strevsomt.

Det er for mye å forvente at du skal gå rett tilbake til å fungere som du pleier, og det vil ta tid. Det vil antakelig også kunne gå veldig opp og ned.

Vi mennesker tenker ofte på ting som at de beveger seg rett fram, fra dårlig til bedre for eksempel. Men sorg og annet følelsesarbeid er gjerne mye mer rotete.

Noen dager går det kanskje greit, mens andre dager er helt forferdelig. Noen dager starter godt, men blir vanskelig plutselig midt i, eller omvendt.

Det kan også være veldig vanskelig at andre ikke lever med de samme følelsene og tankene som deg. Det kan kjennes ensomt ut, å gå gjennom et sånt sjokk og en sånn sorg alene.

Kanskje bryr vennene dine seg mer enn du vet, men de vil samtidig ikke være like mye i all smerten som du er, for det er ikke de som opplever det.

Det kan kjennes ekstra vondt ut, fordi det er ensomt. Det betyr ikke at du ønsker de var i smerte, det betyr bare at du ikke har lyst til å være alene med den. Og det er veldig menneskelig.

Jeg tror det beste du kan gjøre for deg selv er å fortsette være sammen med menneskene i livet ditt, og av og til snakke med dem om hvordan du har det. Andre ganger kan det kanskje hjelpe litt å gjøre noe helt annet, og å også være sammen med dem selv om du har det kjipt.

Det er fælt å sørge, men det er enda tristere helt alene.

Noen ganger kan det være godt å kjenne på alle følelsene uforstyrret, bare pass på at du ikke isolerer deg selv og får det vanskeligere av den grunnen.

Det er også mulig å undersøke mulighetene for å snakke i eller med en sorggruppe. Hvis faren din døde av en sykdom eller i en ulykke, så finnes det gjerne foreninger for etterlatte der det går an å treffe andre som har opplevd det samme.

Noen synes det hjelper å snakke med andre som er i litt samme situasjon, og også å få fortalt om sine egne følelser og tanker til noen som vil lytte.

Hvis du strever over lang tid med dette kan det være nyttig å kontakte profesjonell hjelp, men akkurat nå er du midt i en helt normal reaksjon på unormale hendelser høres det ut som.

Ta det med så mye ro du kan, og snakk med lærere og andre ved behov for tilrettelegging eller hjelp med skole og hverdagen.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no