Jeg mistet mormoren min og begynte å tenke mye på døden.

Jente, 13

Hei, I januar i fjord døde mormoren min, hun hadde alltid vært ganske syk å sånt og jeg troende ikke at jeg kom til å bli sånn kjempe lei meg om hun døde. Men etter hun gjorde det tenkte jeg kjempe mye på det. Jeg tenkte på alt med død og universet, det at hun var borte for alltid å at jeg aldri får se hun igjen. Jeg gråt å tenkte på det hver dag i sånn et halvt år og tenker fortsatt mye på det. Jeg føler jeg aldri kommer over det å stresser kjempe mye over det å dø å bare bli borte selv. Også å miste folk som mamma og pappa. Alt dette stresser meg helt sykt å jeg vet ikke hva jeg skal gjøre. Har ikke snakket med noen om dette å kommer sikkert ikke til å gjøre det heller. Men jeg lurte bare på om det var noe jeg kunne gjøre for å få disse tankene og angsten bort? Det er sikkert vanskelig å svare på, men deg føltes uansett bare bra å skrive det ned.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Så fint at du sender inn til oss i ung.no om det som plager deg. Det kalles for sorg det som du går gjennom, og er helt normalt å kjenne på når du mister noen du er glad i. Selv om personen er gammel, syk og det er på en måte forventet så blir døden plutselig så nært. Død er noe som man vanligvis ikke går å tenker på til daglig og skal heller ikke gjøre det. Følelsene du får når du sørger er vonde og tunge. Hvor lenge man sørger finnes det ikke noe fasitsvar på, det er veldig individuelt. Siden du har kjent på dette en stund så kan det være lurt å snakke med noen om det. Men at du skriver det ned slik som du gjør til oss er også en måte å få åpnet opp om det som er vanskelig. Å være alene med tankene dine kan være tungt i lengden for deg. Om du vil snakke med en venn eller helsepersonell er opp til deg. Kanskje du kan si dette til mamma og pappa også?

Å gå gjennom en sorg tar mye tid og krefter av deg – vær raus mot deg selv, og husk på at sorgen blir lettere å bære på etter hvert.

Hvis du er ærlig med dem rundt deg om hvordan du har det, og hva du trenger, blir det lettere for dem å kunne være en god støtte for deg i denne perioden.

Jeg ønsker deg alt godt fremover og håper du får en fin sommerferie!

Vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 29.6.2022