Bekymrer meg for hjerneblødning, kreft, får tung pust og skjelver.

Hei du!

Fint at du tar kontakt.

Det høres slitsomt ut å ha det sånn. Det høres ut som at du er veldig opptatt med å "scanne"/sjekke kroppen de gangene du er alene. Det høres ut som at bekymringen din er overdreven og slitsom for deg. Du har nok helt rett i at dette er drevet av angst og ikke er tegn på ulike sykdommer.

Det kan være lurt å først minne seg på noen viktige ting som f.eks at det er helt normalt å ha hodeverk (eller ha andre vondter) i løpet av en uke. I løpet av en uke vil nok de aller fleste mennesker kunne si at de fra tid til annen har kjent seg litt tung i hodet eller hatt vondt i hodet. Dette er helt vanlig og er som regel ikke tegn på noe som helst. Med andre ord så sender kroppen ut en del "støy" (vondter, smerter, stikk, press ++) som ikke betyr noe som helst. Mange vil også f.eks oppgi å ha vondt/smerte/sliten i ryggen uten at dette har noen alvorlig årsak. Dette er en del av det å være menneske.

Det andre som er lurt å minne seg på er at det er høyst uvanlig å få hjerneblødning og kreft når man er 17 år. Så her er det angsten som spiller deg et puss. En angstsirkel fungerer gjerne slik at man er litt ekstra "på vakt" (slik som du beskriver at du er når din kjæreste ikke er hjemme) og så er på jakt/vakt etter ulike symptomer/støy i kroppen. Så finner du noe (f.eks vondt i hodet som ikke trenger å bety noe som helst) og tolker det som symptom på alvorlig sykdom. Når denne tanken slår inn så blir du økt engstelig. Da vil du gjerne bli enda mer obs/på vakt for det symptomet du la merke til og gjerne kjenne det enda sterkere. Så blir du gjerne enda mer engstelig. Så kan det hende det melder seg enda flere "symptomer" (fordi du får økt fokus på dette og fordi kroppen blir økt engstelig og dermed sender ut ulike signaler) og så blir du enda mer redd. Og så videre. Dette er en vond angstspiral/angstsirkel og betyr ikke på noen som helst måte at du holder på å få en alvorlig sykdom eller lidelse.

Du beskriver at du har "låkt" (vondt) i hjertet, skjelver, får tung pust når du skal prøve å sove. Alt dette er angstsymptomer. Det kan være greit å minne seg på at dette er angst og at angst ikke er farlig. Det høres ikke ut som at pusteteknikkene fungerer så godt. Dette tenker jeg handler om at du er såpass engstelig at det blir bare vanskeligere å holde på med pusteteknikker fordi du gjerne forsøker å roe deg ned - merker at du ikke klarer det - blir fortvilet/urolig over at du ikke klarer det og så blir dette også en uheldig sirkel. Så jeg ville lagt fra meg disse pusteteknikkene og latt kroppen ordne opp i pustingen selv. Du kan heller minne deg selv på at det du opplever er angst og at det kommer av at du tenker tanker om sykdom. Det er ikke farlig å holde på sånn men det er slitsomt. For noen kan det gå over i sterk helseangst/hypokondri (her kan du se en film om det). Som det blir sagt i filmen må man akseptere at man ikke har kontroll over om man blir syk eller ikke. For mange handler det om at man ønsker å være "på forkant" av symptomene for å kunne passe på at man ikke dør eller blir alvorlig syk. Da kan det være lurt å minne seg på det jeg sa innledningsvis - at du beskriver helt vanlig sympomer/støy som oppstår i normale kropper og at dette ikke er det samme som sykdom.

Jeg råder deg altså til å akseptere/forstå at dette er angst og bekymringstanker og at du lar dette være. Når du får ulike "symptomer"/legger merke til støy i kroppen kan du registrere det og huske på at det er angst. Så kan du forsøke å akseptere at dette er slik en normal kropp oppfører seg når den blir redd.

Dersom bekymringene dine pågår over lang tid og du ikke klarer å hente inn søvn og så videre kan du be fastlegen henvise deg til psykolog ved behov.

Ønsker deg masse lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen