Spørsmål og svar

Må foreldrene mine få vite om at jeg går til samtaler?

Jente, 15

Begynner snart på vgs og sliter med sykt mye som blandt annet (ed, sh, depresjon og overtenking om alt) har slitt med dette siden starten av 10, så når jeg begynner på vgs har jeg bestemt meg for at jeg skal prøve å snakke med noen. Men vet ikke helt om jeg tørr eller hvordan jeg skal gjøre det. Skal jeg bare gå å snakke med psykologen på skolen? Eller må jeg ringe inn, eller fortelle læreren eller hva skjer? og sant de hjemme må ikke vite om det? Jeg har hatt sykt lyst å snakke med psykolog på ungdomsskolen men har ikke turt fordi jeg har hørt det er en sånn teit greie om at hvis vi er under 16 må foreldrene vite om vi snakker med noen+ de må få vite hva vi snakker om. Så spørsmålet mitt er egentlig bare hvordan jeg bør si ifra at jeg sliter og må foreldrene vite om det?

Svar

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Når du er 16 år er du selvbestemt når det gjelder helse. Det vil si at helsepersonell ikke kan snakkke med foreldrene dine eller læreren din, uten at du har gitt samtykke til det. Når du er så nær 16 år som du er, så vil helsepersonell respektere ditt ønske om at ingen skal vite at du går til samtaler.

Det gjør meg glad å høre at du har bestemt deg for å søke hjelp. Det er viktig at du ønsker hjelp, da er det mye enklere å hjelpe.

Du har enda et par måneder igjen på ungdomsskolen. Ta kontakt med helsesykepleier på skolen og begynn å fortelle hvordan du har det. Fortelle hva du sliter med og at du ønsker hjelp på videregående skole.

Mange får god hjelp av å snakke med helsesykepleier. Det må ikke nødvendigvis være en psykolog som gir den beste hjelpen. Helsesykepleier kartlegger og vurderer, sånn at hun kan si noe om at dine problemer trenger mer hjelp enn det førstelinjen kan gi deg.

Jeg vet ikke hva ed og sh er, men siden du nevner det her, så handler det vel også om psykisk helse, gjør det ikke? Helsesykepleier er god på det.

Jeg synes det er dumt at du vil holde foreldrene dine utenfor, for de vil sikkert ønske å hjelpe, hvis de visste at noe var galt. Men du er nesten 16 år og helsesykepleier vil respektere ditt valg om ikke å involvere foreldrene, hvis du sier det.

Når ungdom sliter psykisk, så er det ofte tankene som trenger å justeres litt. Det heter NAT og står for Negative Automatiske Tanker og det gjelder å stoppe dem. Det er alltid en tanke før en følelse, så det gjelder å identifisere tanken. Det kan helsesykepleier hjelpe deg med.

Et par eksempler på NAT er "jeg er ikke god nok", eller "jeg er ikke flink nok", "jeg er ikke pen nok", "jeg får ingenting til", "ingen liker meg" osv. Hver gang du kjenner at det knyter seg i magen, eller at du blir lei deg, så skal du finne ut hvilken tanke som kom først. Stoppe den, og si "neimen, det er jo ikke sant. Jeg er flink i engelsk". Eller "jeg har jo venner, folk liker meg"

Jeg legger ved noen artikler du kan lese som omhandler negative automatisk tanker og hvordan du lettere kan jobbe med dem.

Hvis du tar kontakt med helsesykepleier nå, så vil overgangen til å prate med helsesykepleier på videregående gå mye lettere. Helsesykepleier på ungdomsskolen kan på ditt samtykke også skrive et overføringsnotat til helsesykepleier på videregående sånn at hun vet hva det går i.

Det hjelper å snakke om det som tanker og følelser er opptatt av.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier

Besvart: 1.5.2022

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål