Mobbing har satt spor i meg, hvordan kan jeg spørre om hjelp?

Jente, 15

hei, jeg vet ikke hvordan jeg skal skrive dette men jeg skal prøve. Når jeg startet i 8 klasse, så var alt nytt og spennende, men etter hvert begynte jeg å føle på en trist og tomhet følelse som aldri gikk helt bort. Jeg ble utestengt og mobbet i 8 og 9 klasse, og det har satt spor i meg. Jeg følte på en sterk tomhet, og hadde masse plager gjennom dette. Jeg dusjet 2-3 ganger om dagen, kom meg aldri opp av senga, kom på unnskyldninger for å bli hjemme, mistet glede i ting jeg pleide å elske, sov veldig lite (søvnparalyser kunne oppstå sjeldent), osv. Jeg skjønte og skjønner fortsatt ikke hvorfor jeg føler det sånn, jeg har ingen grunn nå til å føle det sånn. Jeg har prøvd å snakke med foreldre og helsesykepleier på skolen, men jeg vet ikke hva jeg skal si uten at det høres ut som at jeg selv diagnostiserer meg selv. Jeg vil ha hjelp, men vet ikke hvordan jeg spør om det. I stedet for å spørre etter hjelp, så har jeg isolert meg selv veldig og er mye alene. Hva kan jeg gjøre?

Hei!

Så bra at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Vi er her for deg!

Først vil jeg si til deg at det er forferdelig å høre at du ble utestengt og mobbet, ingen skal utsettes for det.

Videre er de tingene du beskriver noe som mange med liknende opplevelser vil kunne kjenne seg igjen i. Utestengelse og mobbing påvirker livet vårt i stor grad, og vil påvirke både følelser og søvn, og gjøre det vanskeligere å komme seg igjennom dagen.

Mange kan også oppleve at dette kan sitte igjen, selv om situasjonen er en annen i dag. Det som er viktig da, er å snakke med noen slik at vi kan komme oss ut av det. Akkurat slik som du ønsker selv.

Mange som har blitt mobbet kan bli kritiske til seg selv, og vi kan også bli kritiske og usikre på hvordan vi skal ordlegge oss.

Jeg vil anbefale deg å forsøke å gjøre det enkelt. Du kan for eksempel si at du har det vanskelig og at du ønsker å snakke med noen, og så lage en liste over det som er vanskelig i livet ditt nå og hvordan dette påvirker deg.

En annen lur ting du kan gjøre, er å vise frem spørsmålet som du sendte inn til oss i ung.no. Det beskrev godt hvordan du har det og hva du tenker om disse tingene.

Det er også helt lov å bruke faguttrykk og beskrivelser av hvordan vi har det, uten at det betyr at vi selvdiagnostiserer. Det viktigste nå er at hjelpen starter, og så vil dere sammen finne ut av dette.

Jeg legger også ved linker til noen hjelpetelefoner/ - chatter der du kan søke mer råd og støtte.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt! Lov meg at du snakker med noen og husk at du fortjener å ha det bra!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse

Besvart: 7.10.2026