Mine foreldre forsvarer storebrødrene mine hele tiden, hva gjør jeg?

Hei! Det høres vondt ut å få skylden for alt hjemme hos deg. Det høres urettferdig ut og sikkert også frustrerende at dine foreldre alltid forsvarer brødrene dine. Det at du heller ikke har venner gjør jo situasjonen spesiell vond og vanskelig. Det høres ensomt ut å være deg.

Jeg tenker at du bør snakke med en voksen du er trygg på.

Har du en farmor, en tante, en lærer etc som du kan betro deg til? Det kan være godt for deg å sette ord på tanker og følelser og betro seg til en du er trygg på. Det kan også føles trygt for deg at andre forstår hvordan du har det hjemme.

Her er andre råd og tanker jeg har om din situasjon

• Jeg tenker at det kan være lurt at du sier til foreldrene dine at du kan føle deg alene og at du kjenner du blir såra når de ikke hører på det du har å si. Du kan også si at du føler deg urettferdig behandla.
• Det er lurt å ikke snakke om dette midt i en krangel som allerede har startet. Snakk heller når dere er rolige og dere har god tid. Gjerne når brødrene dine ikke er der.
• Forsøk å snakke om det du føler og mener uten å klage på brødrene dine eller på foreldrene dine. Kom med eksempler på krangler der de har støttet brødrene dine fremfor deg og der du følte det var urettferdig, og si hvordan det var for deg. Spør hva de tenker om det. Hvis de svarer noe du mener ikke er riktig så forsøk å være rolig uansett, og si at du forstår men at du er uenig. 
• Forsøk å fokusere på det du vil skal være annerledes. Skulle du f.eks. ønske at foreldrene dine oftere tok ditt parti? Eller i alle fall sjekket ut hva som hadde skjedd i søskenkrangelen før de begynte å gi deg skylda? Eller fokuserte mer på det du gjør som er bra? Da kan du si det. Hvis du sier det, så sier du noe om løsninger og det er lettere for foreldrene dine å gjøre noe med, enn om du bare sa det du syns er dårlig.
• Hvis brødrene dine blir veldig irriterende og dere er på vei til å krangle, så kan du rett og slett bare gå vekk fra situasjonen før det utvikler seg til noe mer. Og gå litt for deg selv. Før du går så si rolig at du ikke liker det som skjer eller liker det de sier eller gjør, og så bare går du. Så kan du heller snakke med foreldrene dine når ting har roet seg.
• Fortell mamma og pappa at du føler deg ensom, at du ikke har venner og at det kanskje kan endre seg hvis du slipper å ha så mange gjøremål hjemme.
• Hvis det ikke hjelper, så ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Fortell hvordan du har det hjemme og at du ikke har venner. Kanskje dere sammen kan finne ut av hva du kan gjøre. Kanskje dere kan be inn mamma og pappa til en samtale, der helsesykepleier støtter deg. Da kan det være lettere å få mamma og pappa til å forstå hvordan du har det, og at situasjonen nå ikke er bra for helsen din. Hen kan fortelle mamma og pappa hvor viktig det er for deg å ha tid til venner, og at i puberteten du nå er i er det ekstra viktig å støtte deg i å ha tid til å få venner.

Under svaret mitt legger jeg ved artikler jeg vil råde deg til å lese.

Jeg håper du får det bedre;)

Vennlig hilsen

familieterapeuten