Hun drikker mye alkohol. Bestemmer jeg over henne?

Hei! Så fint du skriver inn til oss. Her synes jeg du er kjempe klok, og at du gjør gode ting for å forebygge at det skal skje undøvendige krangler i hjemmet når hun er beruset, og at dere skal såre hverandre. Svaret mitt blir nei på begge deler.

Jeg synes ikke du bestemmer over henne. Jeg synes du setter en grense for hvordan ting skal være hjemme hos dere, og at du forebygger slik at det blir et fredelig og godt hjem for dere begge å være i.

Jeg synes heller ikke at du tar feil. Jeg synes du gjør mye riktig, og at du også er både romslig og tålmodig.

Jeg tror desverre samboeren din har et alkohol problem og at dette kan utvikle seg videre hvis hun ikke stopper seg selv, eller får hjelp til å lære seg til å stoppe seg selv. Problemet her er at hun selv må innse og erkjenne at hun har et problem, og at hun ønsker å jobbe med det. Det er ikke sikkert hun vil det eller er klar for det.

Det er her noe av deres utfordringer kanskje ligger. Du kan stoppe deg selv, og vil ikke drikke mer enn ett glass. Hun klarer ikke å stoppe seg selv, og vil drikke mer enn et glass.

Til denne problemstillingen så tror jeg den eneste løsningen for at hun kan få det godt, og dere få det godt sammen, er at man oppsøker hjelp. Som parterapi, at du/hun/dere kontakter rusinfo som er lagt ved under, eller oppsøker helsestasjon for ungdom. Hun kan også snakke med fastelegen sin og få hjelp der.

Så det finnes muligheter for å få det bedre, og du trenger ikke å stå alene i det. Det finnes hjelp.

Det er forferdelig å se noen man er glad i endre seg, eller ha det vanskelig. Selv om den endringen kan kobles til rus, så er det også en del av henne, og det vil da være en del av deres liv så lenge hun går over sine egne tålegrenser.

Så lenge man ikke har barn eller dyr det går utover, så kan man leve i en sånn relasjon, hvis man orker og vil. Men det vil gå ut over din livskvalitet og helse hvis det fortsetter sånn, og du kan ende opp med å leve i en konstant uro, og være fortvilet og lei deg.

Spørsmålet mitt blir da: er det sunt for deg? Er det verdt det?

Jeg forstår at du gir henne en sjanse, bare vær obs på at det ikke blir for mange, eller at hun ødelegger en stor sjanse - og ikke bør få noen flere.

Jeg har møtt par som har trengt å være fra hverandre, for å jobbe med seg selv, for så å komme sammen igjen. Så det kan finnes håp, men det bør være basert på at man innser at man har et problem, at man ønsker å endre på det, og at man klarer å sette denne endringen i handling, og at man gjør det over tid. At endringen blir en vane. Og det er tøft.

Her har dere faktisk samme utfordring: hun må endre sin relasjon til alkohol, og stå for det, for at dere skal ha det harmonisk hjemme. Og du må endre trivselsreglene hjemme, og stå for de.

Noen ganger så kan det være vanskelig å ta opp slike ting. Da sier jeg at: det er bare å vise hva jeg har skrevet her. Kanskje er det lettere å snakke om noe en fagperson, og utenforstående har svart, enn noe du sier? Så kan dere være enige eller uenige med meg sammen.

Les artiklene under. Tipsene i hvordan få foreldre til å forstå synes jeg passer godt i romantiske relasjoner også, så valgte å legge ved den.

Jeg ønsker deg og dere alt godt <3 Sender en varm klem og ta kontakt med rusinfo!

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.