Hvordan kan jeg bli mindre sensitiv/takle avvisning bedre?

Hei,

Så fint at du skriver til oss om dette tema, avvisning. Det er noe veldig mange ungdommer opplever (spesielt i tenårene når vi er mest sårbare!)

Det er veldig fint at du ønsker verktøy, så du kan takle avvisning på en bedre måte. Det er tross alt noe vi alle opplever fra tid til annen og viktig at det ikke bryter oss fullstendig ned hver gang.

Vi mennesker har en iboende drivkraft til å knytte emosjonelle bånd til andre. Vi ønsker å oppleve at vi er ønsket og tilhørighet. Derfor gjør det ekstra vondt når du opplever det motsatte, å være uønsket og avvist.

Selv om følelsen av å bli avvist er vond, kan det likevel være noe sunt ved det å lære seg å håndtere den på en god måte, det styrker personligheten og deg som person.

Hvis du derimot prøver å unngå å kjenne på tristheten eller tvinger deg selv til å ikke føle på den, vil du begynne å frykte dine egne følelser. Psykisk smerte er vondt, men ikke farlig!

Noen mennesker blir lettere såret enn andre. Det kan ha å gjøre med at de føler seg mindre verdt og derfor er blitt mer avhengig av bekreftelse for å (for et kort øyeblikk) føle seg bra nok.

Da kan det føles som en katastrofe å bli avvist, fordi du (ofte ubevisst) får bekreftet din selvoppfatning av at du ikke har noen verdi.

Har du blitt såret, krenket eller avvist før, f.eks. tidligere i livet som liten i forhold til foreldre, søsken eller andre, og dette ikke er bearbeidet, vil en avvisning oppleves dobbelt så ille.

Du blir lettere såret og leter etter tegn på at noen sårer deg, også når de egentlig ikke har dette til hensikt.

Her er noen tips til hva du kan gjøre; Når du opplever en avvisning, konsentrer deg der og da, i den akutte situasjonen, bare om å puste og å si til deg selv (om og om igjen), at «Det er naturlig at dette gjør vondt. Jeg kan tåle smerten, og da blir jeg sterkere.» Kanskje må du si dette til deg selv veldig mange ganger før smerten dempes.

Prøv også å legge til en annen tolkning, som ikke handler om at du ikke er bra nok eller ikke har verdi.

Dette krever mange gjentagelser, mye øving. Men husk at øvelse gjør mester!!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no