Jeg føler meg ikke tatt seriøst nok

Jente, 15

Jeg føler meg ikke tatt seriøst nok. Jeg har moderat deppresjon, autisme ++. Deppresjonen min har hvert litt bedre en periode, men når skolen startet på igjen ble den verre igjen. Jeg føler meg så ekstremt alene for tiden og føler jeg ikke har noen å snakke med. selv med venner, kjæreste, familie og bup. Jeg har lyst til å lage nye venner men får ikke det til engang. Bup føler jeg ikke hjelper mye, og jeg føler meg uforstått. Jeg har også fått tilbake selvmordstanker og kjenner jeg faller dypere inn i den depresjonen jeg følte jeg var ferdig med for en stund siden. Jeg fantaserer om at det skjer noe med meg eller at jeg prøver å ta livet mitt en dag bare sånn at folk kan se hvor ille ting faktisk er for meg og sånn at jeg havner på en form for instu. Jeg føler det er bare der jeg kan møte noen som har det litt som meg og forstår meg. Er det andre steder man kan lage venner for å snakke om dype ting for en autist som ikke kan lage venner?

Hei.

Så leit at du føler deg så lite forstått, og såpass alene.

Det er vondt å ha det vanskelig, og enda verre når det kjennes såpass ensomt ut som du beskriver.

Så kan noe av vansken med depresjon og strev med det sosiale være nettopp den følelsen i seg selv. Altså, at selv om du har mange som støtter deg, er glad i deg, og forsøker hjelpe deg; så føler du deg likevel alene og som at ingen forstår.

Kan det være sånn for deg tror du? At nettopp det som er problemet er den ensomhetsfølelsen?

Jeg skriver det fordi jeg tenker på om kanskje det å skaffe helt andre venner eller flere å snakke med ikke nødvendigvis er det du trenger eller som ville hjulpet.

Det kan selvsagt hende jeg tar feil, at de du har rundt deg ikke fungerer godt nok, og i så fall ville jeg råde deg til å rett og slett forsøke snakke med flere.

Men aller først, hva med å ta opp det du skriver til oss her med behandleren din på BUP?

Så kan dere sammen finne ut av om det er noe ved behandlingen din som ikke fungerer? Kanskje er det noe dere bør endre på, eller som kan bli annerledes?

Det kan være noen ting dere ellers ikke snakker om i terapi som kan komme frem, dere kan lage en ny behandlingsplan, eller kanskje er det rett og slett sånn at du bør bytte behandler?

Terapi og hjelp skal være noe dere samarbeider om, og som kan veksle. Så kan det også være lurt å snakke om hva slags forventninger du har til BUP, og akkurat hva du opplever hjelper eller ikke hjelper.

Det å ha autisme og streve sosialt kan mange ganger være utrolig ensomt i seg selv, og det er ikke alt som er vanskelig terapi kan fjerne. Behandling, venner og kjæreste kan hjelpe deg til å tåle livet og takle det vonde, men det kan ikke ta bort alt det vanskelige.

Samtidig er det viktig å si i fra når det begynner kjennes ut som for mye.

Det å få selvmordstanker er et sterkt tegn på at du har det veldig vanskelig, og det er absolutt ikke meningen du skal gå alene med slike tanker.

Da er det viktig å si i fra til de rundt deg, så du kan få trøst, hjelp og støtte; og så du ikke skader deg.

Det å dø er ikke en god løsning på å ha det vanskelig. At du får selvmordstanker betyr heller ikke akkurat at du vil dø, men det tyder på at du veldig gjerne vil ha det annerledes enn du har det nå.

Jeg legger ved en del artikler og lenker til deg, og håper svaret og disse er nyttige.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no

Besvart: 22.8.2026