Jeg føler at jeg ikke passer inn noe sted, hva skal jeg gjøre?

Hei,

Så fint at du skriver inn til oss når du kjenner deg litt fortvila over hverdagen din og ikke helt vet hva du skal gjøre. Det er veldig fint å be om hjelp og støtte når noe er krevende, jeg synes også det er bra du snakker med helsesykepleier når du har det sånn.

Jeg vil også si at jeg synes du beskriver mange ting veldig godt her. Det å snakke om følelser og hvordan vi egentlig har det er ofte vanskelig, enten vi er vant til å snakke om det eller ikke. Det kan være fordi vi synes det er litt flaut eller trist hvordan vi har det, og noen ganger fordi vi ikke helt vet hvordan vi skal forklare det eller i det hele tatt hva det handler om.

Når jeg leser det du har skrevet synes jeg likevel du beskriver mange ting veldig fint, og jeg får absolutt et inntrykk av hvordan du har det. Klarer du å snakke med helsesykepleier på denne måten du har skrevet her, eller er det noe av dette du ikke får frem hos hen? Jeg spør fordi det noen ganger er et godt råd å bruke det du har skrevet her til å få i gang en samtale.

Du kan også bruke skriving generelt til å få frem hva du mener, tenker og føler hvis du synes det er vanskelig å starte en samtale på en enkel måte. Skriving kan også hjelpe deg å bli klarere på hva du tenker, mener og føler. Det fungerer litt på samme måte som å snakke, du har på et vis en samtale med deg selv.

Det kan kanskje også gi deg noen svar på hva du egentlig har mer lyst til å drive med. Jeg synes det er helt fornuftig av deg å ikke gjøre de tingene du ikke har lyst til, og samtidig kan jeg forstå at du kjenner du havner litt på sidelinja når du ikke gjør de samme tingene som alle andre. Kanskje du kan prøve ut noe nytt som du har lyst til å lære deg, og skaffe deg venner og et nettverk på den måten? Er det noe du har likt å gjør før som du kan drive mer med igjen for eksempel? Eller noe du har lyst til å prøve? Hvis du ikke har noen ideer er det vel egentlig bare å prøve seg litt fram?

Kanskje handler det ikke om å ikke gjøre noe, men mer at du må finne det som er riktig å drive med for deg. Det kan kanskje også kjennes overveldende ut, men forsøk om du kan tenke på det som et eksperiment og en utforsking. Det er helt vanlig at du ikke helt vet hva du vil eller hvem du er, sånn kan det være noen ganger i livet, og spesielt når du bare er 16 år gammel.

Sammen med helsesykepleier eller andre du snakker med kan dere også se på om dette er noe som har endret seg for deg i løpet av de siste årene, om du strever noe med angst eller nedstemthet for eksempel. Kanskje er det en god ide å snakke litt mer om hvorfor du tenker linja du går på er feil, og om det eventuelt er en ide å bytte.

Noen ganger er det helt greit å fullføre noe og heller finne ut av hva som er riktigere siden, mens andre ganger kan det være en god ide å bytte vei når du kjenner det er feil, så du ikke blir utbrent eller lei av noe du ikke bryr deg om. Hva som er riktig for deg her er ikke så lett å vite, men jeg tror det vil være lettere for deg å finne ut av noe som kan være bra for deg om du snakker med noen om det og bruker litt tid på å sortere tankene og følelsene dine.

Til slutt er det viktig for meg å si at de aller fleste føler til tider at de ikke passer noe sted, og spesielt i tenårene er det utrolig vanlig å ikke vite helt hvor vi hører til. Selv de som går på fester og gjør typiske ungdomsting kjenner nok mange ganger at de ikke vet hva de driver med, eller hvorfor. Mange ganger føler vi oss mer rare enn alle andre, men forsøk å i alle fall huske på at de fleste kjenner seg sånn.

Jeg legger ved noen artikler til deg også og ønsker deg lykke til videre.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no