Gruer seg til å starte på ungdomsskolen.

Jente, 13

Hei, jeg skal snart starte på ungdommskolen, jeg er alltid bli og snill på skolen og lærerene er veldig glad i meg eh syntes jeg er veldig hyggelig. Som de også er. Jeg ser så utrolig glad i skolen og hater ferier. Jeg gråter ofte i ferier fordi jeg greier ikke og vente til skole starter. Men nå som jeg starter på unngdomskolen føler jeg st jeg kommer til og bli deprimert. Keg har snakket med flere av lærerene at keg gruer meg veldig. Og jeg gråter ofte nå fordi jeg ikke vil slutte og får dårlige tanker om fremtiden. Og gruer meg til og si hadet. Og starte på unngdomskolen. Fordi 7 klasse er noe av det beste jeg har opplevd. Og jeg er kjempeglad i klassen min slev om den er kjempebrøler når vi har vikarer. Tror jeg kommer til og bli deprimert og gråter ofte og like ikke og se skolen tom uten lærere og elever.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er helt normalt å grue seg til ting som er ukjent, og ungdomsskolen er du ikke alene om å grue deg til. Du skal både starte på en ny skole og i tillegg skal du begynne å få karakterer. Det er det veldig mange som gruer seg til!

Heldigvis så trives de aller fleste på ungdomsskolen. Det en gruer seg til blir som oftest ikke noe av. Mest sannsynlig kommer du i klassen til noen du kjenner, du får gode karakterer og du vil nok både like lærerne og skolen etterhvert. Like mye som du likte 7. klassen og barneskolen!

Uansett så vil jeg anbefale deg å snakke med foreldrene dine. Fortell hvor mye du gruer deg og hva du er redd for. Spør om de kan ta kontakt med skolen og be om å få komme på besøk. Mange synes det hjelper. Kanskje kan du få møte læreren som skal være din kontakt. Det er vanlig at man får lov å besøke skolen på forhånd hvis man gruer seg veldig. Det kan hjelpe på slik at du i alle fall vet noe før den dagen du begynner.

Ikke sitt med tankene alene. Snakk med noen voksne om hvordan du nå har det. Snakk gjerne også med helsesykepleier på skolen din. Jeg legger noen artikler her som jeg anbefaler deg å lese, blant annet om savn og hva du kan gjøre hvis du savner noe/noen.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 2.6.2023