Føler meg stor selv om jeg ikke er det.

Hei.

Det er leit å lese at du har vanskelige tanker om mat og kropp og at du strever med dårlig samvittighet. Jeg anbefaler deg å snakke med noen om dette. Kanskje kan du fortelle dette til foreldrene dine eller helsesykepleier? Ofte kan det hjelpe å bare fortelle om dette til noen.

Tankene som forteller deg at du skal ha dårlig samvittighet når du spiser er tanker som ikke vil deg godt. Disse tankene kan du øve deg på å ikke følge ved å fortelle om dem til foreldrene dine når de kommer. Du kan også ha noen hjelpesetninger som du kan ta i bruk for å støtte deg selv. Eksempler på det er: Hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet for å spise når vennene mine ikke har det? Det er sunt å kose seg. Jeg som trener så mye må ha nok næring. Den dårlige samvittigheten jeg kjenner på nå er en slags "feiltanke".

Du vet at du ikke er stor og det skal du fortsette å si til deg selv. Du kan trøste deg selv og oppmuntre deg selv til å tenke annerledes. Man må øve seg på å snu et tankemønster. Det er litt sånn at når man begynner å tenke på en måte så blir det en vane. For å komme ut av det må man bevisst øve seg på å tenke annerledes eller gjøre nye ting. Kan du be foreldrene dine om å hjelpe deg i måltider? Det kan være bra at du overlater ansvaret for å forsyne deg til foreldrene dine slik at du slipper å telle kalorier. Du bør spise etter hva som er normale mengder fremfor å telle kalorier. Kaloritelling kan bli en slags tvang som er med på å opprettholde vanskelige tanker om mat og kropp.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser