Moren min likte ikke min tidligere kjæreste, vi krangler fortsatt.

Hei!

Dette høres ikke godt ut for deg. Du forteller at du savner den gamle kjæresten din. I tillegg krangler du fortsatt med moren din og du har ikke følelser for den gutten du er sammen med nå. Det virker som at de gamle historiene du bærer med deg fortsetter å ødelegge for deg i dag, det er jo ikke bra og jeg tenker at du trenger mer støtte nå.

Det må ha vært vanskelig for deg å avslutte forholdet med den gutten du var sammen med for 6 år siden. Ut i fra det du skriver kan jeg forstå at du var veldig glad i han og at han var en viktig person i livet ditt. Samtidig kan jeg forstå at moren din ble bekymra for deg, ettersom han drakk alkohol og du var bare 14 år. Jeg tipper hun forsøkte å beskytte deg da hun viste at hun var skeptisk.

Det er ikke lett å vite hva man skal gjøre når man blir "dratt" imellom to mennesker som man er glad i, slik du ble. Det er synd at det skjedde på den måten det gjorde, at du begynte å selvskade og at du og moren din fikk et så dårlig forhold. Jeg tenker at du må ha blitt skikkelig såra av alt som skjedde.

Når man har blitt såra er det en slags forsvarsmekanisme som kroppen har å stenge av for følelser, for å sikre at man ikke blir såra igjen, av noe lignende. Problemet er bare at da stenger man av for alle slags følelser og det kan bli vanskelig å tørre å bli glad i noen på nytt. Kan du kjenne deg igjen i det, er det kanskje det det som skjer med deg nå som du ikke føler noen ting for den gutten du er med? Det høres ikke bra ut for dere å være i det forholdet heller.

Når du nå spør hva du skal gjøre, så er svaret mitt at jeg syns du bør få litt hjelp til å snakke med noen profesjonelle om det du har opplevd og dermed se om du klarer å slippe til litt mer følelser igjen. Det kan både handle om den gamle kjæresten din, om konflikten med mamma og om det du opplever nå.

Selv om det ikke går an å gjøre om på det som skjedde den gangen for 6 år siden, så kan det være lurt at du forsøker å finne en bedre måte å forholde deg til det på, så du kan finne litt mer ro.

Steder du kan oppsøke for å få hjelp:

• helsestasjon for ungdom der du bor
• studenthelsetjenesten der du studerer
• fastlegen din kan henvise deg til psykolog
• familievernkontor (der kan evt. mamma bli med til samtaler hvis du vil).

Du kan lese mer om de ulike tilbudene i linkene. Og i denne linken er det en generell oversikt over hvordan man kan be om psykisk helsehjelp når man er over 18 år.

Hvis forholdet mellom deg og mamma bare blir dårligere så kan du jo vurdere om det er best at du flytter ut. Kanskje blir det lettere å snakke sammen og finne en OK måte å være mor/datter på, når dere ikke lenger bor under samme tak? Mange unge voksne kjenner at det blir lettere å forholde seg til foreldrene sine etter hvert som de blir eldre og finner sin egen vei.

Jeg håper dette ga deg noen innspill til hva du kan gjøre videre. Jeg håper du finner ut av følelser - både gamle og nye - og at det vil hjelpe deg på veien videre. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no