Jeg tørr ikke åpne opp til bup igjen. Hjelp!

For litt siden åpnet jeg ordentlig opp til hun jeg snakket med på pht. Hun synes det var så alvorlig at hun fikk meg til å si det til pappa. Hun ba han deretter om å bestille time hos fastlegen, og vi dro dit nesten rett etter. Jeg måtte si alt igjen der, og hun fikk framskyvet timen jeg skulle ha hos bup, så jeg dro dit rett etterpå. Der borte måtte jeg igjen fortelle alt sammen og de ble så bekymret at de sendte meg til bup-akutt. Når jeg kom dit måtte jeg fortelle alt på nytt igjen. Der vurderte de om jeg måtte bli innlagt. Jeg var LIVREDD for og bli innlagt og jeg løy litt når jeg var der nede og snakket sånn at det ikke skulle virke like alvorlig som det var. Jeg fikk lov til og dra hjem, men pppa måtte gå gjennom rommet mitt og lete etter skarpe gjenstander. Han fant et selvmordsbrev jeg hadde skrevet for lenge siden. Jeg ble kjempelei meg og jeg føler meg overvåket hele tiden i de tre ukene som Jar gått. Det har bare blitt verre, men jeg tørr ikke åpne opp til bup igjen. Hjelp!