Jeg må flytte tilbake til den skolen jeg flyttet fra og jeg ble mobbet..

Hei kjære deg!

Jeg forstår at dette er vanskelig for deg og at du kanskje føler deg litt sviktet midt oppi alt. Det er fint at du har BUP og at du kan snakke med dem om det som er vanskelig.

Det at du nå reagerer og ligger våken om nettene er ikke rart fordi du vil jo ikke tilbake til det miljøet som var så skadelig og negativt for deg.

For å gi deg litt håp så kan det jo være ting som har endret seg de årene du har vært borte. For om jeg forstår deg rett så får du ikke byttet skole selv om det er det du egentlig vil?

Det har gått noen år og du har fått deg nye venner. De kan du ha kontakt med videre også - selv om det kan føles som man mister hverandre når man går på ulike skoler så trenger ikke det være det som skjer.

Det kan også være at miljøet på skolen har endret seg - det vet vi ikke.

Det virker som du har funnet deg en slags løsning dersom det blir slik det var før du flyttet og det er å ta selvmord. Det syns jeg er veldig trist at du har slike vonde tanker. Tankene gir oss ikke alltid riktig informasjon og noen ganger så kan vi tenke at det er en god løsning uten at det er det.

Vi tenker at selvmordstanker betyr at man vil at det som er vondt og vanskelig skal forsvinne mer enn at man faktisk vil dø. Kan det være slik for deg tror du? Kan du tenke at det er miljøet og skolebytte som du egentlig ønsker skal forsvinne?

Det som er fint er at du får snakket om de vonde tankene dine med noen og at du ikke går med dem helt alene.

Jeg vil minne deg på at selv om det er vondt nå så kan livet noen ganger også bli bedre enn vi tror.

Jeg forstår at du syns det er vondt at du må møte folkene på skolen hver dag og at du ikke har lyst til det - det er jeg sikker på at de aller fleste i samme situasjon hadde sagt.

Mitt beste råd til deg er å snakke med BUP og kanskje du kan kontakte helsesykepleier på den nye skolen slik at du har et sted og søke støtte når du trenger det?

Det vil kanskje være en tøff start og møte alle mennesker og minner når du skal starte på skolen . men det kan jo også være at ting har endret seg og at det blir bedre enn du frykter.

Uansett så heier jeg på deg og syns du er modig. Det er også helt ok å kjenne på alle følelser du har akkurat nå.

Jeg legger ved noen artikler til deg som kan være til hjelp for deg å lese.

God klem til deg og pass godt på deg selv. Du er god som gull!

Klem fra psykiatrisk sykepleier