Jeg slites med hverdagene, har vært deprimert i nesten 3 år nå.

Jente, 14

jeg slites med hverdagene, jeg har vært deprimert i nesten 3 år nå, jeg har ikke vært på skole på 2 år jeg har prøvd å fått hjelp men det har aldri funket noe for meg. Jeg har ingen venner og har ikke vært ilage noen siden jeg ble deprimert, jeg plages med å snakke med folk å være utenfor rommet mitt og går bare utenfor rommet mitt når foreldrene mine å broren min sover så jeg ikke trenger å være sosial eller snakke med di. pågrunn av det har jeg ingen å snakke med, jeg stoler mest ikke på mine foreldre eller søsken. fordi jeg har dårlige tvangstanker at jeg blir å drepe noen så di ikke kan drepe meg først, jeg tørr ikke å sove med dørene åpen og må ha det låst på natta pga dette. di siste 3 årene har jeg hatt disse tankene, det siste året er det alt jeg tenker på det er blitt så ekstremt at det er vannskelig å ikke tenke på og drepe folk eller dyr. jeg vet ikke hva jeg skal gjøre og er redd at jeg blir å høre på disse tankene en dag.

Hei,

Takk for at du skriver til oss i ung.no når du har det så vanskelig.

Det er forferdelig vondt å ha det sånn, at depresjonen og angsten styrer livet ditt, sånn at du ikke får gjort de tingene som du vet er bra for deg.

Hverdagen er vanskelig og vond fordi du isolerer deg fra andre, og negative tanker får altfor god plass til å herje inni deg.

Du har begynt å bli redd for dine egne tanker og hva du kan finne på å gjøre. Da er det viktig du vet, at du har mye større kontroll på handlingene dine, enn du har på tankene. Så du vil ikke handle på de tankene, det kan du være trygg på.

Den veien du går på nå, ved å isolere deg, er en vei til fortsatt psykisk (og fysisk) uhelse.

Vi mennesker er flokkdyr som trenger andre for å overleve, føle trygghet og ha et godt liv. Fellesskap gir oss støtte i hverdagen, og hjernen vår er til og med laget for å forstå og like å være med andre.

Det må du ta tilbake!

Hvis du isolerer deg over lengre tid, så blir andre mennesker utrygge og det blir generelt vanskelig å finne trygghet i hverdagen.

Det er derfor viktig at du, sakte men sikkert, finner veien tilbake til andre mennesker, selv om de nå for deg føles utrygge.

Jeg tror du vet, med fornuften og logisk tenking, at andre mennesker ikke er farlige. Det er bare hjernen din som lager disse katastrofetankene.

Start med å gjøre de tingene som du vet er bra for deg. Tilbring tid i nærhet til andre, du trenger ikke si så mye, bare øv deg på å være i rom med andre. Spis sammen, gå turer ut, gå på cafe, gå en tur i skogen… hva som helst! Bare øv deg på å være ute av rommet ditt og i nærhet til andre mennesker.

Det er utrolig viktig at du starter i dag med å gjøre gode ting for deg selv, ikke følg depresjonen og angsten, den vil bare dra deg videre nedover.

Har lagt ved noen artikler og forslag til apper som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 9.8.2026