Jeg vil ikke gi opp, men syns ikke det er like gøy lenger. Hva gjør jeg?

Hei! Så fint at du sender inn spørsmål til oss, og setter ord på hvordan du tenker og føler. Jeg forstår godt at det kan være vanskelig å omstille seg, når du har jobbet så hard mot noe så lenge.

Har du noen du kan snakke med? Som du er trygg på og stoler på? Ofte kan det hjelpe å snakke med noen som har vært i den situasjonen før deg, som kanskje kan være der for deg og fortelle hvordan det var for dem. Kanskje de har noen tips? Treneren din, en fysioterapeut, legen eller en annen fagperson kan være til hjelp her.

Noen ganger så blir vi tvunget inn i noen endringer, selv om vi kanskje ikke ønsker det. Da kan det ta litt tid før man får omstilt seg og sett de mulighetene som dukker opp.

Jeg kan forestille meg at du har masse erfaring, både med det å trene hardt, mot et mål, og det å gå igjennom skade slik du selv skriver. Kanskje kan du være en ressurs for andre? Eller kanskje du har styrker du selv ikke har tenkt på tidligere? Jeg mener ikke at du skal kaste deg rundt og finne på noe helt nytt, men jeg lurer på… om det er muligheten til å øke “synsvinkelen” din. Hva tenker du om det?

Du har jo jobbet hardt for å være god, og nå er det flere ting som gir deg motstand. Til den situasjonen så tror jeg tipsene jeg har gitt her, og her, vil kunne være til hjelp for deg. Med tanke på disse lenkene, så er da "faget ditt" og "jobben din" treningen. Jeg tror tipsene jeg har gitt her, kan muligens være til hjelp for deg i din situasjon også.

Gjeldende tilbakevendende stress, og følelser, tror jeg artiklene under vil være til hjelp. Ønsker deg alt godt og sender deg en god klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap, ung.no.