Hvorfor føler jeg meg etterlatt når kjæresten spør om alenetid? Jente 18

Hei!

Det er forståelig at du ignorerer kjæresten din hver gang du må dra hjem fra han. Jeg tror det handler om at du beskytter deg selv mot å bli ytterligere såret gjennom å skjerme deg fra kontakt, når han ikke kan gi deg det du trenger. Det er som at du "skrur av" følelsene dine, når de blir for vonde å kjenne på. Det er vanlig at vi mennesker gjør sånn.

Så, hvorfor er det så vondt å kjenne på at kjæresten din vil ha alenetid? Det er jo egentlig en naturlig ting å ha behov for, og noe kjærester bør kunne gi hverandre uten at hele forholdet står på spill av den grunn. Jeg tenker det kan ha med den totale belastningen i livet ditt å gjøre. Du virker å være i en særlig sårbar situasjon nå. Foreldrene dine skal skille seg, det er ganske vondt for de fleste familier. Har det ellers skjedd andre ting i din tidligere livshistorie der du har kjent deg utrygg, blitt avvist eller følt deg veldig alene? Slike ting kan prege et menneske senere i livet. Det kan gjøre at man bærer med seg utrygghet i "ryggsekken", og at den trigges i nye her-og-nå-situasjoner.

Om man kjenner seg ensom, utrygg eller lurer på om man er en som andre kan elske, så kan små ting (som f.eks at kjæresten vil ha alenetid) oppleves som en stor og total avvisning. Jeg tenker at det nok er mange usikkerheter i livet ditt nå, og at det da ikke rart at du reagerer på at kjæresten din sender deg hjem.

Kanskje skal du snakke med kjæresten din om det som skjer med deg slik at han forstår hvorfor du reagerer så sterkt. Du kan ta ansvar for at dette er dine følelser og noe du må jobbe med, så han ikke føler at han gjør noe galt ved å be om alenetid. Samtidig kan du be om forståelse og hjelp fra han - dersom dere har et trygt nok forhold.

Jo mer du kan forklare om hvordan ting er for deg, jo større sjanse er det for at han vil forstå, samarbeide og å gjøre det OK for dere begge. Men han bør slippe å ta ansvar for alle følelsene dine.

Jeg tror det kan være lurt at du finner noen å snakke med dersom det vanskelige inni deg fortsetter å prege deg og kjæresteforholdet ditt. Og hvis skilsmissen blir vanskelig fremover (det er jo naturlig å tenke at det også vil skje). De fleste av oss vil trenge litt hjelp og støtte i slike perioder av livet, til å forstå og sortere følelser. Kanskje er det din tur nå?

Hvis du tror det kan være noe for deg, så vil jeg anbefale å ta kontakt på helsestasjon for ungdom, eller på et familievernkontor. På begge disse stedene jobber det fagfolk som har erfaring med å snakke om følelser og familiekonflikter, og kjæresteforhold. Det er gratis å gå dit, og den du snakker med har taushetsplikt.

Du kan også lese mer her om hva du kan forvente av deg selv og kjæresten i et forhold. Håper dette ga deg noen av svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no