Har sluttet på håndball og dans pga. prestasjonsangst.

Hei

Så bra du skriver hit til oss her i ung.no!

Det er leit å lese her at det har blitt slik for deg at angsten din hemmer deg så mye at du ikke klarer og tør å drive på med det du liker! Jeg kan ikke diagnostisere dine plager her over nettet da dette mediet ikke er egnet for det. Men noen tanker har jeg i forhold til det du sliter med av angst.

Det høres ut som du sliter med det som kalles prestasjonsangst (angsten for å ikke prestere eller være bra nok). De fleste har litt prestasjonsangst. Litt er bare sunt, da presterer du bedre. Men blir det veldig ille, må du søke hjelp. Det har for deg vært så ille at du har sluttet med både håndball og dans selv om du likte det og at du nå ikke tør å begynne igjen i frykt for å få angst igjen.

Prestasjonsangst er ofte en del av det som kalles sosial angst. Sosial angst er en lidelse der personen er plaget av sterk angst for å gjøre ting sammen med andre. De vegrer seg for å snakke med andre og ønsker ikke å komme i sentrum for oppmerksomhet. De er svært opptatt av å ikke virke dumme eller for ikke å bli flaue. Angsten fører gjerne til kroppslige plager som rødme, svetting, skjelving, tørrhet i munnen, hjertebank, følelse av å ville besvime - og du er redd for at andre merker det. Dette kan føre til at du ikke makter å være sammen med andre mennesker. Du tenker gjerne at "alt kommer til å gå galt".

Når man er redd for hvordan man vil opptre, prestere på håndballbanen eller når du danser, så blir det ofte slik at man gruer seg svært mye for det man frykter. Ofte lang tid i forveien. Dette kalles "angst for angsten". Når den personen som er plaget av alvorlig angst begynner å bli intenst opptatt av sine egne ubehagelige kroppslige og emosjonelle reaksjoner, begynner man gjerne å frykte selve symptomene mer enn situasjonen som utløser dem. Man får på en måte angst for angsten. Jo mer urolig en blir, og jo mer kraftige symptomene blir, går man inn i en ond sirkel som gjerne øker intensiteten i de emosjonelle og kroppslige reaksjonene, inntil man ser en utvei,- som kan være å unngå situasjonen. Noe du har gjort når du har sluttet med håndballen og dansen.

Jeg vil anbefale deg å snakke med helsesykepleier på skolen din eller ved nærmeste helsestasjon for ungdom. Helsesykepleier har kunnskap om ungdommer og ulike psykiske vansker som for eksempel angst, og hun kan informere dem om hvilken hjelp som finnes. Det finnes effektive behandlingsmetoder for alle typer angst, så om du sliter med dette er det ingen grunn til å ikke søke hjelp. Med angst, som med andre psykiske og fysiske plager, er det best å søke hjelp så tidlig som mulig.

Det finnes bare èn effektiv metode som kan kurere slik angst som det kan høres ut som du sliter med. For å få mindre angst er det nødvendig at du er villig til og utsette deg for det som framkaller slike reaksjoner hos deg og tåle og holde ut i situasjonen inntil ubehaget avtar av seg selv. Angsten forverres ved at du unngår situasjoner som framkaller ubehaget og begynner og rømme vekk fra slike situasjoner når du kjenner at disse symptomene kommer. Derfor er det ikke noe lurt å unngå slike situasjoner! Du bør derfor starte med idrett igjen, enten det er håndball, danse eller noe annet du kunne tenke deg å gjøre.

Men det kan være lurt å skaffe seg hjelp først slik at du har noen teknikker du kan bruke for å klarer å utfordre deg, tåle angsten og selv dempe angsten. Dette kan helsesykepleier hjelpe deg med, men det kan også være lurt at du snakker med dine foreldre slik at de kan ta deg med til fastlegen din. Legen din kan så dersom dere sammen finner ut at du har behov for det henvise deg til BUP for samtaler og behandling for angst. Snakk derfor både med helsesykepleier, dine foreldre og så fastlegen din, og vis de du snakker med det du har skrevet her til oss i ung.no.

Dette er nyttig å tenke på når du får sterk angst:
•Du har en normal reaksjon, men i feil situasjon.
*Anfallet er ikke farlig. Du kommer ikke til å miste kontrollen, blir verken gal eller syk.
•Du skal tenke på hva som skjer i kroppen din eller hva som faktisk skjer rundt deg, og ikke hva du frykter skal skje. Du skal la redselen komme og gli over uten å kjempe imot.
•Du skal puste jevnt og rolig med magen. Trekk pusten helt ned til under beltestedet og hold inne 4-5 sek. før du puster langsomt ut igjen. Det hjelper også å puste inn og ut noen ganger i en papirpose.
•Du skal fortsette med det du har holdt på med når anfallet har avtatt.

Husk at det er HÅP! Det er mange som sliter psykisk en eller annen gang i løpet av livet men de aller fleste kommer seg styrket ut på sikt. Det gjelder deg også. Det er jeg helt sikker på for de finnes hjelp mot alle typer angst. Også det du sliter med.

Snakk med deg jeg har anbefalt deg her og få hjelp til å utfordre angsten din ved å begynne med sport eller annet igjen. På sikt vil du da få erfaringer på at det du frykter skal skje faktisk ikke skjer, du vil få mindre angst og få det bedre med deg selv.

Mens du venter på å snakke med noen kan du bruke Mental helse sin hjelpetelefon på 116 123. Der kan du snakke med noen som ønsker å lytte og som kan gi råd og støtte. Du finner andre hjelpetelefoner du kan bruke på denne linken: https://www.ung.no/snakk-med-noen/.

Håper at mine tanker og råd er til hjelp for deg! Legger ved noen artikler her om angst, om å snakke med noen og om hvordan håndtere vanskelige tanker og følelser. Kikk på de! De kan være til god hjelp for deg.

Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no