Lurer på om det er noe alvorlig med meg? Har vært lei meg over tid

Jente, 15

hei jeg sliter ganske mye. Jeg vet ikke helt med hva men vet det er noe, jeg er lei meg over lengre tid og før trodde jeg bare det var dårlige dager men nei jeg stenger meg inne hver dag er ikke sosial med noen rundt meg ingen i familien og vis det skulle hende at jeg er noe med familien så blir jeg bare sur rundt de, jeg er engstelig og får gjerne ikke sove på kveldene før nesten morgenen er der, fordi jeg er så engstelig. Vondt i magen og vondt i kroppen uten at jeg har gjort noe spesielt. blir ofte spurt om hva som er galt og da knekker jeg sammen, jeg har stilt meg samme spørsmål flere ganger uten og skjønne hva som faktisk er galt. Jeg finner aldri et svar og venner er heller ikke problemet jeg er ikke ensom, men jeg finner ikke svaret på hvorfor jeg er så lei meg hele tiden. jeg får kjipe tanker som gjør alt verre. Familien min sier dette er bare fordi jeg er ungdom og at det går over snart men jeg vet ikke helt hva synd dere/du jeg bør gjøre? Kan det være noe mer alvorlig?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei du!

Det høres ikke godt ut å ha det som nå. Både du og de rundt deg merker at du ikke har det bra uten at du vet hva det kommer av.

Noen ganger er det ikke alltid et enkelt svar på dette - det kan være summen av alt der man har kommet inn i et vanskelig spor. Du forteller om vanskelige tanker som dukker opp når du er nedfor og dette "fokuset" på at du tenker på at det er noe galt med deg kan kanskje trekke deg ned. Samtidig så er det slitsomt med vanskelige tanker og å være lei seg over tid.

Det kan hende det dreier seg om en depresjon men det går ikke an for meg å finne ut av det over nettet. Dersom du trenger hjelp så er det lurt å be om det. Foreldrene dine har rett i at slik du har det vil gå over fordi det er slik at alle følelser, tanker og situasjoner endrer seg. Men samtidig så høres det ut som det har gått en stund der du ikke har kjent at det har gått rett veg og da er det lurt å be om hjelp. Et første steg for dette er å f.eks snakke med helsesykepleier på skolen din.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Med vennlig hilsen psykologen

Besvart: 8.1.2023