Hva skal jeg gjøre for å få det bedre igjen og bli meg selv?

Jente, 15

Hei, jeg har lenge nå hatt ett problem hvor jeg tror jeg er deprimert. jeg er egentlig en person som snakker hull i hodet på folk, og deler egentlig gjerne dagen min med andre. men i det siste, i hvertfall etter at jeg mistet katten min, han jeg blitt stillere, mistet motivasjonen til å gjøre ting jeg før elsket, er sur uten å ville det, og vært en drittunge. jeg ønsker virkelig ikke å være sur men jeg klarer bare ikke å vise noe glede. jeg krangler mye mer med familie, som jeg virkelig ikke vil. istad fikk jeg mamma til å gråte fordi jeg svarer frekt/surt og ikke vil dele livet mitt med henne. men jeg føler bare jeg blir sintere og surere og mer lei meg for hver dag. synes virkelig synd på mamma og pappa, og skulle ønske jeg var som før, men jeg klarer ikke oppføre meg hjemme. angrer alltid. men når jeg er borte fra huset med venner og på skolen er jeg alltid kjempeglad. noen tips til meg som ønsker å bli vanlig igjen!?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Takk for at du skriver til oss.

Det er selvsagt ikke godt å oppleve at du ikke kjenner deg selv igjen og at du i det siste har vært mye lei deg og stille.

Da er det lett å oppleve at hverdagen er tung og at du kanskje har en del dårlig samvittighet ovenfor dine foreldre.

Det du opplever er helt normale og naturlige reaksjoner. Når man for eksempel mister et kjæledyr kan det ta tid før man opplever glede. Samtidig er det ok å vite at du vil få det bedre.

Det er også normalt å kjenne at man blir lettere sur og irritert på sine egne foreldre i alderen du er i. Dette handler både om den utviklingen du er i og at man kan ha et behov for å løsrive seg fra foreldrene sine.

Det kan hjelpe å forsøke og snakke med foreldrene dine om det du nettopp skriver her. Jeg vet at det kan være vanskelig og gjerne det siste man ønsker. Samtidig er det den beste måten å bli forstått på.

Jeg er ganske sikker på at foreldrene dine vil sette pris på en slik samtale.

Vær gjerne mye med vennene dine siden dette gir deg glede og at du kjenner deg glad. Det kan gi deg små "pauser" fra det som er mer vanskelig.

Lykke til!

Hilsen helsesykepleier, ung.no

Besvart: 8.7.2022