Jeg vil dø og jeg opplever ikke det hjelper å snakke med noen om det

Hei,

Så leit å høre at du har det utrolig vanskelig, og samtidig opplever at ingen tar det på alvor. Det kan jeg forstå at du blir trist og frustrert over. Det er veldig bra at du ikke gir deg, og at du skriver inn til oss når det er sånn.

Hvem er det du har forsøkt å snakke med? Opplever du det samme uansett hvem du snakker med, eller kan du forsøke å snakke med noen andre? Noen ganger er vi nødt til å be om hjelp flere forskjellige steder og av ulike mennesker. Det kan kjennes ekstra tungt og slitsomt ut, men siden du helt tydelig er en som kan be om hjelp så tror jeg du klarer det.

Hvis du har forsøkt med venner og familie og de ikke skjønner det, kanskje du kan snakke med noen andre? Som helsesykepleier eller en lærer? Eller du kan gå til fastlege eller helsestasjon for ungdom.

Hvis du ikke har snakket med venner og familie om det, synes jeg du skal gjøre det. De som er nærmest deg kan ofte hjelpe deg best, og de vil sette pris på å kunne få hjelpe deg så du er trygg og ivaretatt.

Det jeg en del ganger råder ungdommer til er å bruke det de har skrevet her til oss som en inngang til en samtale. Altså kan du vise det du har skrevet inn her til oss, til den du snakker med.

Det rådet gir jeg fordi det noen ganger er vanskelig å vite hvordan du skal starte en samtale, eller hvordan du kan gjøre poenget ditt tydelig. Du skriver veldig tydelig om vanskene dine her, og jeg håper noen kan ta deg på alvor om du viser dem dette.

Du kan også ringe eller chatte med hjelpetjenester som er vant til å snakke med barn og unge om selvmordstanker og annet som er strevsomt.

Så kan det hende at de forteller deg at dette er vanlig på din alder for å si til deg at du ikke er alene om å ha det vanskelig. Altså for at du ikke skal kjenne deg så ensom i at du strever, og at du skal vite at det også kommer til å endre seg og gå over.

Heldigvis endrer livet seg hele tiden. Vi kan få tanker og følelser som er veldig tunge og det kan virke håpløst, men det er bare tanker og følelser: De kommer og går. Ingenting er håpløst selv om det kan kjennes sånn ut. Men det er viktig for deg å ha støtte rundt deg.

Vennlig hilsen psykolog

ung.no