Jeg føler at noen av vennene mine egentlig ikke liker meg

Hei,

Så fint at du skriver inn til Ung og setter ord på hvordan du har det. Det høres ut som en vond og vanskelig situasjon, og det er ikke rart at dette påvirker deg.

Jeg kan forstå at du ikke vet hva du skal gjøre. Når man føler at man ikke blir likt eller at man ender og å gå bak de andre og samtidig føler seg uønsket og utenfor i vennegjengen, så gjør det vondt. Spesielt når du opplever at du ikke har gjort noe annet enn å være deg selv.

Det er vondt å kjenne på at man blir holdt utenfor eller at man er uønsket, uansett om det er reelt eller ikke. Det er ikke rart at du tenker mye på dette. Det er mange ungdom som skriver til oss om lignende hendelser, og det er normalt at man under ungdomstiden blir mer bevisst på hvordan man blir oppfattet av andre og de vennskapene man har. Ungdomstiden handler mye om å finne ut av hvem man er og det er også en periode der vennskap endres.

Du skriver ikke om du har snakket med noen av venninnene dine om dette. Men er det en eller flere du føler du har et tettere bånd med som du kan dele disse tankene med? Prøv å fortelle hvordan dette oppleves for deg nå. At du føler deg utenfor og alene, og at du tenker mye på dette.

Når noen av venninnene dine vet hvordan du har det og hvordan dette oppleves for deg, så kan de vise hensyn og inkludere deg mer i tiden fremover. Når du snakker med venninnene dine så kan du også høre litt om hva de tenker, og kanskje de også har kjent på noe av det samme, men ikke delt det med noen andre? Kanskje dere sammen kan finne ut hvordan dere ønsker å være mot hverandre fremover?

Jeg håper virkelig at dere kan snakke sammen og finne ut av det. Samtidig kan det være lurt å vise at du fortsatt ønsker kontakt med resten av vennegjengen og ta litt større plass. For når man føler seg litt utenfor eller at man ikke er førstevalget, så kan man automatisk trekke seg litt unna, eller gå bak de andre fordi man ikke føler at man helt vet hvor man skal gå.

Prøv å utfordre deg selv på å ta litt mer plass og ta initiativ til å kontakte venninner, gå ved siden av dem, oppsøk venninner om de står sammen i en gruppe, og foreslå å møtes og finn på noe sammen. Snakk tydelig og høyt og vis at din stemme også er viktig. Selv om det kan være vanskelig, så viser du at du fortsatt ønsker å være en del av vennegjengen og at du tar din plass! Du er bra som du er og vis de tydelig til de andre hva du ønsker, tenker og mener! Din stemme er like viktig!

Du skal ikke måtte stå i dette alene. Snakk gjerne med en voksen du stoler på, som en forelder, helsesykepleier eller en lærer. Det kan hjelpe å få støtte og veiledning fra voksne, og det kan gjøre det lettere å finne ut hva som er lurt å gjøre videre.

Du fortjener å ha venner som respekterer deg og inkluderer deg. Jeg håper dette løser seg og at du blir mer inkludert i vennegjengen i tiden fremover.

Håper noe i svaret mitt var til hjelp for deg! Ta vare på deg selv!

Vennlig hilsen helsesykepleier