Jeg får ikke til å sove borte, hva skal jeg gjøre?

Hei.

Jeg forstår at du ønsker å kunne klare å sove borte uten å få sammenbrudd og bare ville hjem. Det er liksom forventet at en skal klare dette i din alder og jeg forstår at du også forventer det av deg selv.

Men det er ingen god opplevelse å bli så redd at du får sammenbrudd. Og jeg tenker at det er bra at du ønsker råd om hvordan du kan trene deg på å tåle det ubehaget som oppstår når du skal sove borte.

Det er også slik at om du har erfart at du får sammenbrudd når du sover borte, vil du kanskje forvente å få det hver gang og det vil føre til at du gruer deg til turer og overnattinger som i utgangspunktet skal være både gøy og ufarlig?

Da er det første rådet å forsøke å unngå å grue seg på forhånd. Snakk med noen om de tankene og bekymringene du har og avled deg selv om du opplever at gruetankene tar mye plass i forkant av turen. Å grue seg på forhånd øker sjansene for at det går slik du tenker.

Jeg vil anbefale deg å øve deg gradvis på dette ved å legge en plan, slik at du "lærer" kroppen og følelsene dine til ikke å være redd for noe som egentlig ikke er farlig. Da må en gjøre det hele i små trappetrinn og stå i det til en opplever at det går bra og så ta nest steg.

Snakk gjerne med de voksne i familien og allier deg med noen som kan hjelpe deg. Start med å ha en overnatting hos noen du kjenner veldig godt, en slektning eller god venn og ha med deg en forelder eller et søsken. Legg en plan for hva du skal gjøre om følelsene blir sterke. Husk at følelser ikke er farlige, selv om de er ubehagelige. Ta kontroll på pusten og pust rolig, og avled deg selv.

Finn så ut hvilke nye utfordringer du skal legge inn i planene din og ha gjerne et mål til slutt, for eksempel en klassetur. Gi deg selv oppmuntring og ros for det du klarer og unngå å kritisere deg selv om du får tilbakefall. Ikke gi opp, husk at øvelse gjør mester.

Og snakk med helsesykepleier på skolen din. Hun/han kan hjelpe deg til å legge en plan og være en støtte for deg. Og sørg for å ha noen voksne rundt deg som kan heie på deg, for dette er ikke lett, men jeg vet at du kan klare det.

Jeg håper noe av dette var til hjelp for deg og ønsker deg alt godt.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no