Sliter med svømming med ny klasse!

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver, er faktisk veldig vanlig. Mange synes det er vanskelig med svømming på skolen, spesielt på grunn av dusjing og det å måtte være i badetøy rundt andre. Det handler ikke om latskap eller at du "ikke gidder", men om noe som føles ukomfortabelt og personlig. Det er helt reelt, og det bør tas på alvor.

Du skriver at du liker svømming. Det viser at problemet ikke er selve faget, men rammene rundt det: Dusjing/skifting/være naken/delvis naken med folk du ikke kjenner godt/sosialt press/kanskje litt prestasjonsangst når du ikke kjenner de andre.

Du er langt fra alene om å ha det sånn. Mange (både gutter og jenter!) synes det er ubehagelig å dusje foran andre – spesielt i puberteten. Kroppspress, usikkerhet, eller bare at man vil ha privatliv.

Mulige løsninger du kan prøve foreslå til læreren, helsesykepleier eller foreldrene dine: Få dusje med badedrakt på, evt. ta en "kattevask" hvis det er nok for hygiene-reglene. Få bruke en mer privat dusj, hvis det finnes. Mange skoler har én eller to lukkede dusjer. Komme i badetøy hjemmefra og ta på vanlige klær uten å dusje (ikke ideelt, men kan være midlertidig løsning). Snakk med helsesykepleier, som kan hjelpe deg med en løsning. De tar slike ting mer seriøst enn mange tror.

Du skriver at foreldrene dine og lærere ikke tar deg på alvor. Det skjønner jeg er frustrerende. Men noen ganger trenger voksne å høre det på en annen måte for å skjønne at det faktisk er alvor. Forslag til hva du kan si eller skrive:

"Jeg har prøvd å si at jeg synes det er vanskelig å være med på svømming fordi det handler om dusjing og det sosiale rundt. Jeg føler meg ikke trygg, og det gjør at jeg mister lysten helt. Det har ingenting med at jeg ikke liker svømming å gjøre – jeg liker det faktisk, bare ikke i denne settingen. Jeg trenger at dere tar det seriøst, og hjelper meg finne en løsning." Du kan også skrive det i en melding eller et brev hvis det er lettere enn å si det.

Du skriver også at du er redd for å være alene hvis venninnen din ikke kommer. Dette skjønner jeg veldig godt. Når man føler seg ukomfortabel, så kan en trygg person gjøre hele forskjellen. Hvis hun dropper det og du må være alene, er det ekstra vanskelig. Hvis du tror du kommer til å få panikk eller grue deg veldig: Prøv å planlegg en backup. Kan du si fra om noe på forhånd? Hvis du tenker du kan klare det: Kanskje gjør en avtale med deg selv om at du bare gjør ditt beste og at det er greit om det ikke går 100 %.

Du og venninnen din har faktisk en gyllen mulighet til å si ifra sammen. Hvis dere går til lærer eller helsesykepleier og forklarer at dette er et problem dere begge har, og at dere ikke føler dere trygge – så har dere større sjanse for å bli hørt.

Håper svaret mitt er til hjelp!

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier