Hvordan få vennen min til å snakke med noen andre enn meg?

Hei!

Når jeg leser dine ord forstår jeg at du er veldig glad i vennen din og vil gjøre mye for å hjelpe han, og det er utrolig bra. Han er heldig som har deg. Samtidig er jeg enig med deg i at det er viktig at han får hjelp av noen andre som er voksne og som har et større ansvar.

Du forteller at vennen din selvskader og at du tror han har hatt selvmordstanker. Det kan tyde på at det er et visst alvor her. Jeg synes ideen din om å snakke med en lærer, er en god start. Lærere og andre helsepersonell (som helsesykepleier) har taushetsplikt og du kan be om at de ikke sier at det var du som fortalte det du vet, hvis det kjennes best sånn.

Et alternativ er at du tilbyr vennen din at du blir med han for å snakke med lærer eller helsesykepleier og at du vil være der og støtte han imens han snakker.

Men hvis det ender med at du sier noe alene til lærer eller helsesykepleier, kan det være f.eks noe slik: “Jeg er bekymret for vennen min, for jeg vet at han har det vanskelig. Han har selvskadet og jeg lurer på om han har selvmordstanker. Det er vanskelig hjemme hos han og. Jeg vet ikke helt hva jeg skal gjøre men jeg tror han trenger hjelp fra en voksen.”

Da har du gjort det du trenger, og så kan den voksne ta det derfra. Hvis du er komfortabel med å tilby vennen din støtte videre, f.eks i prat med læreren, så gjør gjerne det!

Din redsel for at fostermoren til vennen din skal få vite at du forteller noe, den er helt forståelig, særlig fordi hun er veldig streng og ikke snill med han. Men nettopp derfor er dette viktig, fordi det er en del av problemet. En voksen bør hjelpe deg med å vurdere hva som er riktig skritt videre når det kommer til hjemmesituasjonen.

For å finne mer ut av det, kan du alene eller dere sammen ringe Alarmtelefonen for barn og unge. De snakker ofte med ungdom som er bekymra for venner som har familieproblemer og de kan gi gode trygge råd. Du kan være anonym hvis du vil.

Ellers så husk at du har helt lov å være venn uten å være ansvarlig for at han har det bra. Du har dine ting å ta ansvar for som gjelder deg, og det er også viktig. Du har lov å være helt opptatt av egne greier, og å ikke alltid måtte være tilgjengelig for vennen din. Det å be om hjelp fra voksne er faktisk en måte å bevare vennskapet på, tenker jeg. For da kan du få fortsette å være der på den vanlige “ungdomsmåten” ovenfor han og så kan voksne ta seg av det andre.

Hvis du noen gang skulle bli redd for at vennen din skal skade seg voldsomt eller at det er fare for livet hans på noe vis så må du ikke vente med å søke hjelp. Da må du få tak i en voksen eller ringe 113 eller politi.

Håper dette ga svar du kunne bruke. Lykke til.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Vi har valgt ut dette for deg

Hvordan kan jeg hjelpe en venn som har det vanskelig?

Slik er du en god venn – 7 tips