Føler meg så sliten over alle forventinger. Hva kan jeg gjøre?

Hei

Takk for at du deler med oss på Ung.no. Jeg skjønner du har det strevsomt og at du føler at det er mange forventninger til deg som ikke helt passer inn med dine egne ønsker. Det er modig og reflektert at du setter ord på vanskelige følelser!

På meg høres det ut som om du forsøker å gjøre alt riktig, og jobber hardt for det, men at det er blitt for mye og at du trenger en pause. Jeg tenker at det er lurt å bruke sommerferien til å tenke litt over hva du ønsker å prioritere fremover slik at det ikke føles så overveldende.

Du er i en alder der det skjer mye rundt deg men også inni deg. Du er i puberteten der du utvikler deg og det i seg selv kan være ganske så overveldende.

Nettopp fordi du helt tydelig kjenner at det er for mye nå og kjenner ett sterkt press så råder jeg deg til å bruke tid på hva du kan velge bort og hvordan du kan legge inn litt pauser i hverdagen.

Du har lov til å si stopp. Du har lov til å si: "Nå orker jeg ikke mer." Det betyr ikke at du gir opp, det betyr bare at du har vært sterk lenge, og nå trenger litt tid til å puste.

Det er også helt greit å kjenne at du ikke vil ha mange venner rundt deg hele tiden, eller at du kanskje ikke har lyst til å spille fotball lenger. Du trenger ikke å være alt for alle. Noen ganger er 1–3 nære venner mer enn nok. Det viktigste er hvordan du har det, ikke hva du klarer å prestere. Og du trenger heller ikke gjøre ting bare fordi alle andre gjør det.

At du har løyet om konfirmasjonen og gudstjenestene betyr ikke at du er en dårlig person. Det betyr kanskje at du har vært usikker, og kanskje ikke visste hvordan du skulle si sannheten. Nå skriver du ikke om du gjorde dette av hensyn til familie eller venner. Uansett så går det an å rette opp i dette, du kan fortsatt fortelle sannheten. Du kan for eksempel si: "Jeg var ikke ærlig fordi jeg var redd for hvordan folk kom til å reagere." Det er lov, og det viser styrke å være ærlig når man har vært uærlig.Det er også viktig å kjenne på om du ønsker å konfirmere deg eller om det er noe du gjør av hensyn til andre.

Det viktigste nå er at du ikke går med alt alene. Du trenger ikke fikse alt selv. Snakk med en voksen du stoler på, en lærer, helsesykepleier, eller kanskje en i familien din?

Håper dette var til litt hjelp og at du snart får det bedre!

Med vennlig hilsen helsesykepleier