Vet ikke hvem jeg er. Føler meg veldig alene.

Hei, kjære deg!

Takk for at du skriver til oss i ung.no om hvordan du har det. Det er mange som kan kjenne seg igjen i det du beskriver, så du er ikke alene!

Overgangen fra ungdomsskolen til VGs kan oppleves stor og krevende, og det er mange som strever med mye av det samme som deg med tanke på karakterer, venner og vanskelige tanker og følelser. Det forventes ofte mer, både faglig og sosialt!

Det å finne sin identitet er jo litt av en utfordring og mye av ungdomsårene går med til dette. Vi trenger alle sammen andre for å bli kjent med oss selv. Vi trenger bekreftelser.

Det å ta på seg forskjellige roller ut fra hvem man er med er faktisk ikke så uvanlig. Men dersom du føler at du mister seg selv og blir utslitt av det, så tenker jeg det kan være noe man skal få hjelp til å finne ut av.

Vennskap endres hele tiden, noen varer livet ut, noen kommer og noen forsvinner. Det er vondt å føle seg ensom, og jeg forstår det har vært vanskelig å få seg nye venner. Kanskje du allerede har forsøkt noen ting, men jeg vil komme med noen forslag som kan være til hjelp for deg. Det er viktig at du tar noen sjanser, og snakker med de du ønsker å være venn med. Vær åpen, hyggelig og vis at du er interessert, selv om du kanskje er redd eller ukomfortabel. Det er viktig at du tør å være aktiv og byr på deg selv. Det vil være lettere om du er mindre opptatt av tankene som forteller deg at du er utenfor.

Det høres ut som at du er i en negativ tankespiral, siden du sier du har tanker om at du er med personer som ikke liker deg. Det er vonde og slitsomme tanker som er vanskelig å snu alene. Du sier også at du føler deg sint hele tiden, noe som også tapper en for mye energi. Det greit at du vet at det å ha store svingninger i humøret er veldig normalt å oppleve i din alder, men det er også noe man kan få hjelp til å forstå og håndtere bedre.

Jeg vil råde deg til å snakke med noen om hvordan du har det, sånn at du kan få hjelp til å sortere og sette sammen slik en kan bryte negative tankemønster. Det kan for eksempel være foreldrene dine, helsesykepleier på skolen, fastlegen din eller noen andre du er trygg på. Når man snakker med noen om hvordan en har det, så får en bedre oversikt selv. Det gir også mulighet for at andre kan komme med innspill og nye perspektiver.

Håper svaret er til hjelp for deg, og at du føler deg snur snart.

Ønsker deg alt godt! Masse lykke til!

Vennlig hilsen, Psykolog i ung.no