Hvordan kan jeg orke å leve?

Hei,

jeg forstår at du prøver og prøver men at situasjonen din ikke oppleves å endre seg. Da er det fort å bli selvkritisk og tenke at andre ikke vil være med oss. Det trenger jo ikke være tilfelle men fordi vi ikke har det bra så er det fort å lage seg sannheter. Det å gå i behandling er også krevende fordi man fokuserer på det som vi ikke mestrer. Det trenger jo ikke bety at man ikke har positive og mestrende sider også - men de kan komme i skyggen av det andre.

En ting som er helt sikkert er at ingenting kommer av seg selv. Du sier du har forsøkt å være livlig for å passe inn - det er jo krevende. Men kanskje ikke du har funnet dine mennesker enda? Har du noen hobbyer eller interesser som du er opptatt av? Det er ikke lett å finne nye venner men noen gangere hjelper det å finne noen som liker de samme tingene og hvor man kan være seg selv. Noen er mer utadvendte og noen er mer innadvendte. Det er fortsatt mulig å være venner - man må ikke være like i måten man uttrykker følelser eller humør på.

Jeg vil anbefale deg å sette deg små mål for dagene dine. Et mål kan være å gå en tur. Eller ringe vennen din. Eller noen i familien Gå på kino. Dette er ting som kan gi deg både mestring og også litt glede. Kanskje du liker å være kreativ? Tegne, skrive eller skape noe om ikke for andre så for deg selv.

Jeg legger ved noen artikler til deg. Du kan også snakke med helsesykepleier på helsestasjon for ungdom om du trenger støtte og veiledning.

Ønsker deg alt godt. Husk at selv om det er tungt nå så betyr ikke det at det er slik fremtiden din blir. Det er ofte de små tingene som gir store endringer på sikt- derfor er det viktig og ikke gi opp selv om man blir trøtt og lei innimellom.

God klem til deg.

Hilsen psykiatrisk sykepleier