Hva kan jeg gjøre med katastrofetanker?

Hei!

Så bra at du skriver til oss i ung.no og spør om dette! Jeg skjønner at dette er slitsom for deg!

Det du beskriver er helt typisk for angst og catastrophizing, eller katastrofetanker som vi ofte kaller det på norsk. Det er som om tankene vokser og spinner av gårde, og det tapper oss for energi.

Du spør om hva du kan gjøre, og den beste måten å håndtere katastrofetanker på er å øve seg på å ikke gi de oppmerksomhet. Du opplever jo selv at det du frykter er svært lite sannsynlig. Da blir trikset, når katastrofetankene kommer, å stoppe litt opp, minne deg på at dette er angst og usannsynlige katastrofetanker, og så rette fokus mot det du gjør/ det som skjer rundt deg.

Dette kan virke litt bakvendt, siden det kan være mye trykk i angsten og den er som en alarm som varsler oss om fare. Men det som virker er å behandle den som en falsk alarm og øve seg på å ikke bry seg om den. Dette er noe annet enn å presse det bort, det klarer vi bare for en kortere periode.

Det er ikke uvanlig å få angst ved endringer i livet, slik at det kan også hende at det roer seg når du er kommet på plass på folkehøyskolen.

Hvis dette blir vanskelig for deg å håndtere på egen hånd, vil jeg anbefale deg å prate med noen som kan støtte deg og hjelpe deg. Du kan da enten snakke med noen på folkehøyskolen, hvis de har et slikt tilbud, eller du kan oppsøke Helsestasjon for ungdom der du skal gå på skole.

Jeg håper dette var til hjelp for deg og ønsker deg et fint år på folkehøyskole!

Hilsen spesialvernepleier i psykisk helse