Jeg snakker lite om følelser!

Gutt, 16

Hei Jeg er en gutt på 16 år som liker å være sammen med dem jeg er glad i og være aktiv. På skolen gjør jeg det veldig bra og jeg før høre av nær familie og venner at jeg er ganske intelligent. Men jeg føler også at jeg kanskje ikke er så god på det sosiale. Jeg har mange venner og en kjæreste men føler at jeg er mest meg selv når jeg er rundt dem jeg føler meg komfortabel med. Å snakke om følelser er ikke noe jeg gjør noe særlig av og føler ofte tankene kan gå litt i surr. At det koker litt i hode mitt. Stress og mange tanker som surrer rundt som ikke blir gjort noe med. Det er vell bra å snakke med noen men jeg føler ikke jeg har helt den selvtilliten til det. Er det noe jeg kan gjøre for å snakke om disse tingene. (Ikke familie, venner men noe enkelt som kan ordne litt på rotet oppi hodet). Jeg tror bare at det er litt sånn jeg er. At jeg er en litt rolig type, stille, med mye tanker som jeg kan sitte med selv. Men jeg føler at det kunne vært bra å delt litt av det jeg tenker på.

Svar

Hei,

Takk for at du skriver til ung.no.

Det du beskriver høres faktisk veldig gjenkjennelig ut og ganske modent reflektert, egentlig. Det høres mer ut som en rolig, tenkende type som har mye på innsiden, men ikke helt et sted å plassere det.

Når tanker bare går rundt uten å bli “lagt et sted”, blir det fort stress, selv om livet på utsiden egentlig funker bra.

Hva du kan prøve å gjøre:

Skriv, men på din måte. Ikke dagbok med følelser og sånn hvis det føles kleint. Tenk heller: Notater på mobilen eller stikkord Det kan være setninger som starter med: “Akkurat nå tenker jeg mye på …” “Noe som stresser meg litt er …” “Jeg skjønner ikke helt hvorfor jeg føler …” Poenget er ikke å løse noe. Bare få det ut av hodet og ned et sted. Det er overraskende hvor mye ro det kan gi.

Snakk høyt alene. Dette høres rart ut, men funker: Gå en tur alene, eller vær på rommet, og si tankene høyt. Som om du forklarer dem til noen. Du trenger ikke være flink eller klok. Hjernen sorterer bedre når du hører deg selv.

Når det “koker”, er det ofte kroppen som er stressa først. Du kan prøve en treningsøkt eller løpetur eller kald dusj eller rolig pust: 4 sek inn – 6 sek ut, i 2–3 minutter. Dette roer nervesystemet, og da blir tankene lettere å håndtere.

Skriv et brev eller en melding til "en voksen meg” eller “ingen” eller til “noen som forstår”. Du skal aldri sende det. Det gir deg følelsen av å dele, uten å måtte være sårbar foran noen.

Det finnes også nøytrale voksne som du kan snakke med også. Helsesykepleier på skolen eller fastlege er ikke “familie/venner”, og du trenger ikke ha et stort problem for å snakke der. Mange bruker dem bare for å rydde tanker litt. Men dette er helt valgfritt.

Å være rolig, stille, tenkende – det er ikke et problem som må fikses. Det er bare en type. Men selv rolige typer trenger et sted å lufte tankene sine litt, så de ikke bare blir værende inni.

Håper svaret mitt er til hjelp.

Ønsker deg alt godt!

Vennlig hilsen

helsesykepleier

Besvart: 30.1.2026

Fikk du svar på det du lurte på?