En i familien døde, jeg trenger kjæresten min, alt er så vanskelig

Hei!

Jeg forstår at du har det skikkelig vanskelig nå. Å miste noen man er glad i er vondt.

Du sørger over den du har mistet. Vi mennesker sørger på ulike måter. Noen vil gjerne ha mennesker rundt seg, noen vil være alene. Noen gråter mye, mens andre ikke gråter noe særlig i det hele tatt. Noen klarer å gjøre ting i hverdagen, mens for andre blir hverdagen vanskelig. Det er ingen måte å sørge på som er rett eller gal, det er veldig individuelt.

Av det du skriver så tenker jeg at du er en person som gjerne vil ha støtte og trøst i det du står i. Du vil gjerne at kjæresten din skal være hos deg. Men siden han selv har det vanskelig er du redd for å plage han med dine følelser. Jeg tenker at det kan være opp til kjæresten din å bestemme. Det kan hende han synes det er fint å kunne støtte deg selv om han har det vanskelig selv. I et forhold vil man som regel være der for hverandre og ta vare på hverandre uansett.

Jeg synes du skal fortelle kjæresten din hvordan du har det. Du kan også si at du vet at han har det vanskelig, men spørre om han likevel kan være en støtte for deg nå. Risikoen for at han ikke har overskudd til å støtte deg nå er til stede, så forbered deg på det.

Når du har det så vondt som du har det nå vil jeg oppfordre deg til å snakke med en voksen. Snakk med foreldrene dine eller en annen voksen du stoler på. Det er godt å dele sorgen over den du har mistet med noen. Dessuten kan det være fint for deg å sette ord på det kjæresten din står i også. Det kan være strevsomt å se en man er glad i ha det vanskelig.

Hvis du ikke vil snakke med foreldrene dine kan du snakke med helsesykepleier på skolen eller på helsestasjon for ungdom der du bor. Helsesykepleier har mye erfaring med å snakke med ungdom som strever med ulike ting.

Jeg håper dette var til hjelp for deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier