Spørsmål og svar

Bekymra for barnet til kjæresten min, faren til barnet er sykelig sjalu.

Gutt, 20

Heisann! Er en 20 år gammel gutt som har forelsket meg i en jente med et barn fra tidligere forhold. Far til barnet er sykelig sjalu for at jeg og mor til barnet skal etablere oss ilag. Faren har tidligere brukt manipulerende teknikker for at ikke vi skal klare å etablere oss ilag og virker ikke som han har skam for noen av handlingene han har gjort som true med vold og leke med suicidalske tanker (har fått proff hjelp uten serlig hell). Med den fraværende skammen for de alvorlige manipulerende teknikkene han bruker er jeg så godt som overbevist om at han vil forsøke å «skremme» det allerede litt skeptiske barnet (7år) fra å bli skjent med meg den dagen vi skal knytte bånd, og dette tenker jeg strengt tatt kan ødelegge det fine forholdet vi har, og kan ikke se for meg å blande unger inn i sånt er lovlig. Så kort å greit, hvordan går vi frem hvis dette skjer? Er rimelig skeptisk på fremtiden hvis ikke samfunnet tilbyr skikkelig proff hjelp for sånne caser… takk på forhånd.

Svar

Hei!

Situasjonen du beskriver virker vanskelig og jeg forstår at du bekymrer deg for fremtiden til deg, kjæresten din og barnet hennes.

Det er fint at du tar barnet til din kjæreste sitt perspektiv og vil beskytte det mot en potensiell konflikt. Det er ekstra viktig å tenke seg om for hva man sier og gjør i konflikt når det er barn med i bildet, som lett kan bli dratt med inn i krangelen til de voksne. Barn er en helt uskyldig part uten ansvar eller makt til å endre noe. Det er aldri et barn sin skyld at voksne skiller lag.

Man skal derfor være særlig varsom med å snakke nedsettende om andre voksne foran barn, be barn ta stilling eller ta side. Sånn sett skjønner jeg godt at du er bekymret for kontakten mellom deg og barnet til kjæresten din, dersom faren til barnet forsøker å skremme det fra å like deg eller være med deg. Det er veldig fint at dere har det bra sammen sånn ting er nå og jeg håper dere klarer å fortsette det sånn.

Samtidig er det lite du kan gjøre med situasjonen, ettersom du ikke er forelder. Den som kan gjøre mest, er barnets mor, fordi hun har foreldreomsorgen. Dersom hun blir bekymra for at barnets far utsetter det for noe av det jeg nevnte over (som vold, trusler, gjør det utrygt, o.l), må hun sørge for at barnet ikke er alene med faren sin. Trenger hun hjelp, må hun henvende seg til politiet eller barnevernet. Du kan også kontakte barnevernet/politiet om du blir veldig bekymra for barnet men kjærsten din ikke er enig. Da gjør du det på vegne av deg selv som en ansvarlig voksen. Men det beste er nok at kjæresten din gjør det, slik at hun bevarer kontrollen på situasjonen og kan ta samtalene med dem direkte, hun som er forelder. Hun vil uansett bli involvert om du kontakter dem. I linkene over kan du lese mer om hvordan man skal gå frem og hva som vil skje om hun eller du kontakter barnevern/politi.

Om faren til barnet til kjæresten din vil ha proff psykisk helsehjelp eller ikke, det er opp til han. Det meste av slik hjelp som tilbys i Norge er basert på frivillighet og man skal være svært syk for å ilegges tvangsbehandling.

Når det er barn med i bildet, kan barnevernet i visse tilfeller kreve av foreldre å ta i mot veiledning eller hjelp dersom de fortsatt skal få ha samvær og foreldreomsorg for barnet sitt. Men da skal situasjonen være særlig kritisk og utrygg for barnet. Denne vurderingen er det barnevernet som gjør etter grundige undersøkelser og samtaler med alle i familien. Du kan jo informere kjæresten din om at dette i alle fall er en mulighet og så kan dere vurdere hva dere vil gjøre.

Det aller beste er jo om dere klarer å løse dette uten å blande inn instanser som barnevern/politi. Det bør dere bare gjøre om det er særlig stor bekymring for barnet.

Andre steder dere sammen kan søke hjelp, er på barnets helsestasjon og eventuelt på et familievernkontor. Da kan dere tre sammen komme og snakke (evt bare dere to voksne) og dere vil få råd og veiledning til hvordan dere skal håndtere situasjonen, med tanke på hva som er best for barnet.

Jeg håper dette ga svarene du trengte. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 9.4.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål