Alle vennene drar i militæret og jeg føler meg utenfor.

Hei,

Så fint at du skriver til oss om hvor sårt og vanskelig dette er for deg.

Jeg forstår at det krever mye av deg å håndtere den situasjonen du er i, spesielt når det skiller seg såpass fra situasjonen til vennene dine.

Det er viktig å anerkjenne viktigheten av det du gjør også. Du har tatt et viktig valg om å klare å fullføre videregående. Det er viktig og riktig.

Prøv heller om du kan gi deg selv litt anerkjennelse for din innsats på tross av at du har hatt og har det vanskelig. Angst er ikke et valg, det var noe som rammet deg og som har skapt litt mer utfordringer for deg, enn for dine nærmeste.

Det er likevel lett å kjenne på ensomhet og kanskje håpløshet når situasjonen er så annerledes for deg enn for de andre. Derfor er det veldig viktig at du forsøker å fylle hverdagene dine med det som virker meningsfullt for deg.

Ikke ha for store ambisjoner om hva livet skal tilby, prøv å finn mening i de små tingene og prøv å gjøre dine gleder enkle. Legg merke til de små positive tingene i livet og anerkjenn disse. Det kan være en hyggelig melding, et smil, et vennlig blikk eller en fin naturopplevelse. Ikke tenk at det må være noe stort.

Veldig mange finner mening i det å f.eks. gjøre noe for andre, være en person som gir andre gleder. Kjøp en kaffe og bolle og ta med til jobb til noen du setter pris på. Mange finner mening i det å være nær naturen, være fysisk aktiv, være sosial med en venn, søke kunnskap...

Det å leve mer i overensstemmelse med sine verdier; hvem du ønsker å være og hva du ønsker å stå for - på skolen, blant venner, i familien - kan være noe som gir mer livsglede og mening.

Prøv å finn din egen vei. Skriv gjerne ned hva du merker berører deg, hvilke verdier du står for og prøv å let etter de små, enkle tingene.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no